RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Action med Christopher Walken

Sist oppdatert:
Hva sier du til å cruise rundt i Los Angeles med hip-hop på bilstereoen, delta i ville slåsskamper og høre Christopher Walken guide deg gjennom historien?

Dette må jo bare være bra. Eller?

Luxoflux (hvem kaller forresten selskapet sitt det?) er de siste som har kastet seg på ”GTA”-vognen med denne fortellingen om politimannen Nick Kang og hans karriere hos spesialgruppa E.O.D. I tillegg til hovedhistorien hvor Nick skal nøste opp en sak bestående av blant annet den russiske mafiaen, triaden og kypriotiske midler, er det flere ting som foregår i bakgrunnen. For eksempel prøver Kang desperat å finne ut hva som skjedde med faren, styrkens beste mann med uvenner både hist og pist.

Tren selv
”True Crimes: Streets of LA” sin største stjerne er det enorme spillområdet. Riktignok vil du ikke få oppleve hele metropolen, men den delen man får romstere rundt i er større enn det vi har sett i ”GTA”-seriens to nyeste titler. Selv om byen inneholder en mengde korrekt plasserte severdigheter, gatenavn og andre slike ting, er det merkelig hvor lite liv som finnes. Trafikktettheten er relativt lav, og antall fotgjengere du ser kan som oftest telles på en hånd.

Hvis du husker fjorårets ”The Getaway”, vet du allerede hvordan det grunnleggende i ”True Crime” virker. Heldigvis er dette mye friere enn Sony sin tittel. I tillegg til historieoppdragene, generer spillet automatisk valgfrie politioppgaver. Disse kan for eksempel gå ut på å arrestere ulike personer, stoppe slåsskamper eller avbryte gaterace. Når en av disse oppgavene fullføres, får du tildelt poeng som etterhvert blir konvertert til politiskjold. Disse brukes på ulike treningssentre hvor Nick lærer forskjellige triks. Eksempler på dette er å kunne angripe fiender som ligger nede, bråstoppe med bilen og vite hvor skuddene skal sitte for at fienden bare blir uskadeliggjort.

Mangler ett lag maling
Kontrollsystemet er ”True Crime” sin første stygge ulv. Riktignok fungere det som oftest greit, men med litt ekstra polish ville spillet virkelig glinset. Bilkontrollen får status som den første syndebukken. På PS2-utgaven flyr bilene hist og pist, selv etter mange timers trening. Vi har også sett på Xbox-versjonen, og kan rapportere at styringen der ikke er fullt så ille, men fortsatt lang unna perfekt. Et annet irritasjonsmoment er måten man aktiviserer det manuelle siktet. På standardoppsettet (som tross alt fungerer best) benyttes samme knapp som skyting, så hvis du trykker litt for kjapt slås dette på (egentlig skal dette bare skje når en holder knappen inne). Og før Kang har rukket å plassere pistolen riktig, kan du banne på at figuren din ligger seks fot under. Situasjonen er også her litt bedre på Xbox, og bare så det er sagt, trening gjør nesten mester. Men tanken på hvor mye bedre tingenes tilstand kunne vært, vil irritere deg til de grader.

Andre artige ting som kan nevnes er AI`en. Heller ikke denne er katastrofalt dårlig, men med litt finjustering kunne alt sett annerledes ut. For eksempel flytter ikke fotgjengere seg når du kommer i full fart og tuter, og politibiler har en uvane for bare å rygge frem og tilbake når dere har deltatt på en biljakt sammen. Og de bryr seg ikke om du står i veien, for å si det sånn.

Underholdende, tross alt
Men selv om ”True Crime” langt ifra er feilfritt, finnes det fortsatt noe som gjør at en stadig tar seg selv i å spille det. Historien skal nok ha mye av ”skylda” for dette. Den er relativt uoriginal, men blir fortalt gjennom meget lekre og godt designede mellomsekvenser som griper tak i deg. Enkelte av stemmene høres litt platte og uengasjerte ut, men det forhindrer ikke at dette er et spill man virkelig vil se slutten på. Og når det er tre stykker å velge mellom, sier det seg selv at du vil investere noen timer i denne tittelen. Hvilken slutt man får tak i, er avhengig av ens handlinger underveis (good cop/bad cop) og hvilke oppdrag som har blitt unnagjort. I ”True Crime” er det nemlig ikke slik at det å feile et oppdrag resulterer i ”Game Over”, historien bare forandrer seg litt og sender deg ut på en ny gren.

Teknisk er dette et ålreit spill. Grafikken ligger på det gjevne, den presser ingen av maskinen til sitt ytterste, men holder et greit nivå. Lyden er meget god, i tillegg til de vante motorlydene og skuddsalvene, har byens innbyggere en god del friske kommentarer på lager. For eksempel fikk jeg beskjed om at en fiende ”Farts in my general direction”. Stemmene til de ulike hovedpersonene er som tidligere nevnt litt platte, men det betyr ikke at ingen utmerker seg. Christopher Walken gjør en glimrende jobb som skytebanevakten George. Musikksporet er non-stop hip og hop, så hvis den sjangeren ikke faller i smak, kan du prise deg lykkelig over at Xbox-versjonen lar deg benytte dine egne sanger. På PS2 er du derimot fanget med de opprinnelige musikksporene.

Passe bra
Alt i alt er ”True Crime” et spill som underholder uten å imponere. Elsket du noen av ”GTA”-spillene eller ”The Getaway”, vil dette øyeblikkelig falle i smak. Andre kan også ha det moro, men spillets feil vil antakeligvis legge en mørk skygge over opplevelsen. Litt mer finjustering og noen ukers ekstra testing ville gjort mirakler, men nå er alt jeg kan gjøre å gi spillet den litt over midterste karakteren (siden spillet er langt fra en treer) og si: ”Kjør på med ’True Crime 2’”.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere