RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Alt om fond: Meng deg med de rike i hedgefond

Sist oppdatert:
Når man har sett halvparten av verdien på aksjefondsandelene forsvinne ned i sluket, er det fristende å se etter et alternativ. Ett alternativ er banken, et annet er hedgefond, tradisjonelt en lekegrind for de virkelige rike. Men finanskjendisen Peter Warren (bildet) mener hedgefond egner seg for alle
iMarkedet har den siste tiden kjørt en serie om fondssparing. I dag ser vi på hedgefond. Den forrige artikkelen i serien finner du her: Alt om fond: Slik leser du fondstabellene

Aksjemarkedet har vært et katastrofalt sted å være de siste tre årene. Nå er det ikke gitt at det blir like ille de neste tre årene - for å si det forsiktig - men likevel er det forståelige at mange har fått nok av risikoen i aksjemarkedet.

De fleste velger da i praksis sparing i bank og bolig. Men det finnes andre alternativer. Obligasjonsfond gir rimelig jevn avkastning, og svært god avkastning hvis renten går ned. Det går også an å investere i råvarer som gull, direkte eller gjennom fond.

Men det finnes et alternativ som mange har hørt om, men som få kjenner godt til: Hedgefond.

Begrepet hedgefond ble først kjent for mannen i gata på begynnelsen av 90-tallet, da den legendariske investoren George Soros gjennom sitt Quantum-fond, spekulerte så hardt mot det britiske pundet at det måtte devalueres, noe Soros tjente grovt på. (Soros har siden brukt mye tid på å advare mot den finansielle globaliseringen som har gjort ham selv til en grunnrik mann, men det er en annen skål.)

Senere på 90-tallet gikk det meget store hedgefondet Long-Term Capital Management (LTCM) dundrende konkurs og rystet verdens finansverden.

Etter dette hadde hedgefond skaffet seg et ry som superspekulative instrumenter for finansielle sluggere.

Det ironiske er at hedgefond i sin natur er ment å være lite risikable. Det engelske ordet "hedge" betyr at man sikrer seg eller beskytter noe.

Det problematiske når det gjelder hedgefond, er imidlertid at de følger så ulike strategier at det er vanskelig å si noe helt generelt om dem.

I gode og onde dager
Men det som stort sett er felles er at forvalterne skal følge strategier som gjør at de skal kunne tjene penger både når finansmarkedene er gode og når de er dårlige.

Noen fond gjør dette ved at de investerer i ulike ting, noen ganger i aksjer, noen ganger i valuta, råvarer eller obligasjoner, eller de kan gå i cash - putte gryna i banken og puste ut.

Andre gjør det ved at de veksler mellom å kjøpe verdipapirer, for eksempel aksjer, og å selge verdipapirer de ikke har. Det siste kalles å gå "short" - og innebærer at man tjener penger hvis markedsverdien på det aktuelle verdipapiret faller i verdi.

Ikke overraskende har slike short-strategier vært usedvanlige vellykkede i aksjemarkedet de siste årene.

Andre hedgefond ser etter unormale avvik i markedet, for eksempel at et verdipapir koster mer på en børs enn på enn annen, og utnytter disse. Slike forhold kan selvsagt også være langt mer avanserte, og det finnes mange kalkulatorhelter som jobber heltid i hedgefond med å finne slike sammenhenger.

Atter andre hedgefond leter etter spesielle situasjoner, for eksempel fusjoner eller selskaper i krisesituasjoner og analyser om det finnes muligheter her.

Forvirret? Det er ikke så rart. Men så er det slik at for forbrukere tilbys ofte paraplyfond som kombinerer ulike fond som igjen følger de ulike strategiene. Dermed slipper du å velge.

Det er også langt lavere inngangsbillett i disse forbrukerorienterte fondene enn i de tradisjonelle hedgefondene, som ofte har vært beregnet for meget rike investorer.

Lurt å satse på?
Spørsmålet blir da enklere: Er det lurt å investere i hedgefond?

Mye tyder på at det er det. Det som i alle fall er sikkert er at en slik diversifiserte hedgefond-investering vil svinge mindre enn aksjefond. Men mer interessant er det jo om dette over tid gir bedre avkastning, for hvis man bare vil ha små svingninger er banksparing det enkleste og beste.

Når det gjelder avkastning er nok bildet litt mer uoversiktlig. Hedgefond-aktørene mener å kunne dokumentere en bedre avkastning, men alle slike sammenligninger må tas med en liten klype salt, fordi de er så avhengige av tidsperioder, forutsetninger og lignende.

Hedgefond tar relativt godt betalt for jobben de gjør, men det er nok mye som tyder på at de gir igjen for dette i form av avkastning, i alle fall i perioder hvor ikke aksjemarkedet går veldig godt. I slike perioder er det vanskelig å slå investeringer i aksjefond eller enkeltaksjer.

Alt i alt kan hedgefond være en god byggekloss i en investeringsportefølje, som en diversifisering i forhold til aksjemarkedet. Men selv om inngangsbilletten er blitt lavere, er dette fortsatt mest aktuelt dersom du har relativt mye penger for langsiktig sparing, for eksempel noen hundre tusen.

Aktører som profilerer seg mot det norske markedet er for eksempel Fund Marketing Group, WarrenWicklund og Key Asset Management. Sistnevnte markedsføres også via Acta.

- Egner seg for hvem som helst
Peter Warren har lenge vært en markant skikkelse i norsk finansmiljø. I fjor etablerte han og Bjørn Wicklund WarrenWicklund for å drive forvaltning, med fokus på hedgefond.

Her har de satt sammen et fond-i-fond, som samler ulike hedgefond, i tillegg til at de forvalter en del selv. Warren nevner følgende eksempel på investeringer de gjør: Denne uken har de ment at råolje for levering i februar har vært for dyr i forhold til olje for levering i april. Derfor har de solgt kontrakter på februar-levering og kjøpt april-kontrakter. Hvis forskjellen minsker, tjener de penger.

Warren er selvsagt tilhenger av hedgefond: - Det viktigste er fleksibiliteten. Man er ikke, som et aksjefond, dømt til å tape penger når markedet faller, sier han.

Warren kan også ramse opp tallene for å dokumentere hedgefondenes resultater. Fra 1980 og ut 2002, har Oslo Børs, målt med Morgan Stanleys norgesindeks, steget med 226 prosent. I samme periode har Morgan Stanleys verdensindeks steget med 466 prosent.

Men Creditt Suisse First Bostons hedgefond-indeks har steget med 3460 prosent, og ifølge Warren har risikoen, målt ved standardavviket, vært en tredjedel av det man har hatt på aksjer. Hedgefondene har altså svingt mindre.

Warren medgir at ingenting slår aksjefond i de beste årene. - Men det får du kanskje en gang i løpet av femten år, sier han.

- Jeg mener hedgefond egner seg for hvem som helst, sier Warren, men legger til at man bør ha en tidshorisont på minst ett år.

Han advarer også mot å finne et fond på måfå fra de rundt 6000 fondene som finnes i verden. - Å plukke et fond fra en liste kan være være veldig farlig, sier han.

Man bør velge en kjent aktør, og Warren mener fond-i-fond-løsninger som kombinerer ulike fond er en god løsning for de fleste sparere.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere