RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Alt om fond: Våre anbefalinger

Sist oppdatert:
Vi har i en serie artikler gått gjennom ulike sider ved sparing i fond. Som oppsummeringer: Her er våre råd når det gjelder fond
iMarkedet har i en serie artikler sett på fondssparing. Den siste var Alt om fond: Meng deg med de rike i hedgefond .

I dagens oppsummerende artikkel gir vi våre råd når det gjelder fondssparing.

Vær disiplinert!
Du bør lage en plan for sparing i fond, og følge denne. Hvis du ikke har en plan, eller avviker fra planen, er det lett å la seg styre av kortsiktige stemningsbølger. Dette er en sikker måte å tape penger på. Et typisk eksempel var at svært mye penger ble pumpet inn i bransjefond for teknologi og IT da denne boblen var på det høyeste for tre år siden.

En enkel plan kan være at du bestemmer deg for å spare et beskjedent beløp hver måned, fordelt etter en bestemt nøkkel på for eksempel obligasjonsfond og aksjefond.

Tenk også gjennom tidshorisonten. Skal du spare til ny bil om to år eller til det gode pensjonistliv om 30 år? Begynner du å spare til pensjonisttilværelsen, så bør du spare litt etter litt, med en stor andel i aksjer eller aksjefond, og "aldri" selge. Skal du spare til bil om to år, bør du ikke investere i aksjefond, men i bank eller pengemarkedsfond, som gir en jevn avkastning uten risiko for børsras.

Lag egen finans-sparegris
Vi mener det er lurt å lage et klart skille mellom penger du skal bruke og penger du skal spare. Må du selge aksjefondsandelene dine for å reparere bilen, skulle du ikke spart i aksjefond.

Det er bedre å spare så lite i "finans-sparegrisen" at du kan være sikker på at du ikke trenger å ta hull på den tidligere enn planlagt.

På den måten kan du være mer planmessig og disiplinert i sparingen, og du slipper å bekymre deg så mye over kortsiktige svingninger.

Ikke kjøp på topp og selg på bunn
Igjen dreier det seg om planmessighet og disiplin. Unngå å løpe i flokken etter den siste moteinvesteringen, enten det er teknologi-aksjer, obligasjoner eller - for den saks skyld - banksparing.

Dersom du i det hele tatt vil forsøke å ta aktive valg for å "slå" markedet, bør disse valgene gå motstrøms, kjøp når alle sier selg, og selg når alle sier kjøp. Dette er imidlertid vanskelig, fordi man ikke har noen objektiv målestokk, og det er lett å kjøpe og selge på feil tidspunkter.

Profesjonelle forvaltere bruker en teknikk som kalles "rebalansering". Det innebærer at man lager en prosentvis fordeling mellom ulike investeringstyper, for eksempel 40 prosent aksjer, 40 prosent i obligasjoner og 20 prosent i bank.

Siden disse ulike investeringene ofte beveger seg i utakt, vil prosentfordelingen endre seg. Men dette motvirker forvalteren ved å kjøpe de investeringene som faller, og selge de som stiger. På den måten opprettholdes fordelingen. Samtidig kjøper man de ulike typene papirer når disse har falt i verdi - og kan forutsettes å være billige - ikke når de har steget i verdi - og kan forutsettes å være dyre.

Dette kan bli litt vel voldsomt for den jevne sparer, men du kan velge en enklere variant: Lag en prosentvis fordeling. Gå så gjennom porteføljen din en gang i året og sjekk fordelingen. Deretter kjøper du det som har falt til neste gang du sjekker fordelingen.

Vi anbefaler imidlertid ikke at du går så langt som til å selge det som har steget i verdi, slik en profesjonell rebalansering vil innebære. For en privat sparer vil dette stort sett gi så høye kostnader til provisjoner at du taper på det.

En rebalansering vil gi dårligere avkastning enn til enhver tid å velge "riktig" fordeling mellom aksjer, obligasjoner, bank og så videre. Men det vil gi et mye bedre resultat enn å velge "feil". Og historien viser at småsparere i stor grad velger feil når de skal velge fritt.

Spre risiko
Som vi har vært inne på, bør du spe eggene. Du kan putte noe i aksjefond eller enkeltaksjer, noe i obligasjonsfond, noe i pengemarkedsfond eller bank, og kanskje noe i hedgefond.

Fordelingen her kommer an på din risikovillighet og tidshorisont. Aksjefond egner seg bare for langsiktig investering, minst fem år. Enkeltaksjer kan egne seg for kortsiktig spekulasjon, men snakker vi om sparing, må tidshorisonten også her være lang. Obligasjonsfond og hedgefond er i en mellomstilling, mens pengemarkedsfond og bank bør være hoveddelen hvis tidshorisonten er kort.

Vær gjerrig på gebyrene
Det sies at det eneste i livet som er sikkert er skatter og døden. Det eneste som er sikkert i fondssparing er kostnadene til forvalteren, både når du tegner og selger og i form av årlige forvaltningshonorarer. Det er ikke sikkert du får igjen for høye kostnader i form av bedre avkastning.

Kostnadene varierer mye, og stjeler en betydelig del av den meravkastningen du kan forvente ved å ta riskoen i aksjefond eller obligasjonsfond - sammenlignet med banksparing.

Dersom du har stor tiltro til en forvalter av aksjefond eller hedgefond, kan du forsvare å betale mer. Her varierer nemlig avkastningen mye.

Men for brede aksjefond - spesielt såkalte indeksfond, som hermer etter en gitt kurv av aksjer - og for obligasjonsfond og pengemarkedsfond bør du være meget gjerrig på honorarene.

Årlige forvaltningshonorarer for pengemarkedsfond kan varierer fra 0,2 til 0,8 prosent. Det er meningsløst å gi bort et halvt prosentpoeng ekstra. Det får du ikke igjen i form av bedre forvaltning. Til det varierer pengemarkedsfond for lite i avkastning.

Tenk skatt - selg dårlige fond
Sitter du med aksjefond som har falt brutalt i verdi, så selg dem og ta skattefradraget. På den måten utsetter du skatten. Hva du kjøper deg inn igjen i, kommer an på din strategi, for eksempel når det gjelder balansering av porteføljen. Du kan gjerne kjøpe et annet fond av samme type, noe som ikke vil kunne angripes av skattemyndighetene. Kjøper du deg inn igjen i samme fond, bør du imidlertid være varsom. Det kan skattemyndighetene komme til å reagere på, og det bør da i alle fall ha gått en noen dager eller uker før du kjøper igjen. Du må kunne argumentere troverdig med at du gjorde transaksjonen med en annen hensikt enn å spare skatt.

Invester i noe du forstår
Til sist: Du må forstå hva du investerer i. Har du ikke skjønt noe av denne artikkelen, bør du spare i bank eller pengemarkedsfond.

De fleste vil imidlertid være i stand til å sette seg inn i hva enkeltaksjer, aksjefond eller obligasjonsfond betyr.

Men det finnes også mer kompliserte saker. Hedgefond skrev vi som nevnt om i forrige artikkel i denne serien. Dette er fond som i utgangspunktet skal ha en begrenset risiko, men det finnes eksempler på det motsatte, og du bør vite hva du gjør - og ikke minst hvem du gjør det med - før du investerer i hedgefond.

De siste årene er det blitt populært å investere i fondsprodukter som gir en oppside hvis aksjemarkedet går opp, men som samtidig garanterer at du får tilbake innsatsen, riktignok uten renter, etter en viss periode.

Dette virker forlokkende, men det er vanskelig for en vanlig sparer å sammenligne slike tilbud. Et konkret eksempel: En bank reklamerer for et slikt produkt, og påpeker som en fordel at aksjeinvesteringene er spredd på mange ulike markeder for å redusere risikoen.

Bra, ikke sant? Feil. Siden du som sparer er garantert mot nedsiden, er det bedre for deg med høyest mulig risiko og dermed oppside.

En annen forlokkende, men kompliserende, faktor er skatt. Det finnes flere typer investeringer som bidrar til å krympe skatten. Livrente Unit Link er et slikt produkt. Vi kan ikke her gå inn på detaljene i disse, men husk at alt koster penger. Disse produktene er gunstige for noen, men ikke for alle. Du må selv finne ut av dette, ellers bør du ligge unna. Som sagt: Invester i noe du forstår.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere