RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(D-link)

Alt om trådløse nettverk

Sist oppdatert:
Stadig flere velger å sette opp et trådløst nettverk hjemme for å kunne surfe og jobbe overalt i huset. Men hvor vanskelig er det egentlig, og hva må du passe på? Sjekk vår trådløsguide.

Med et trådløst nettverk kan du koble så mange PC-er du vil til internett, og du slipper kabler og styr. Du kan sitte på terrassen og surfe og jobbe, eller dele internettoppkoblingen med andre familiemedlemmer.

Det blitt både billig og relativt enkelt å sette opp et trådløst nett hjemme, men det er likevel mye å passe på for å slippe trøbbel for oss mindre PC-kyndige. Her er TV 2 Nettavisens store guide til trådløse nettverk.

Hva trenger du?
For å sette opp et trådløst nettverk trenger du et trådløst aksesspunkt eller en ruter og to eller flere PC-er - enten med innebygd trådløsstøtte eller med et trådløst nettverkskort. Det kan også lønne seg å kjøpe en hub (se neste punkt).

Å sette opp et trådløst nettverk egner seg best om du har bredbånd.

Et viktig moment for å spare seg for mye trøbbel er å vurdere om du skal velge en ruter eller et trådløst aksesspunkt for å få trådløst nettverk.

Hva skal jeg velge?
Om du trenger et aksesspunkt eller en ruter er avhengig av én ting: Om du fikk med en ruter fra bredbåndsselskapet ditt da du bestilte internett. Hvis du allerede har en ruter, er det mye knot å koble til enda en ruter for trådløs tilgang.

Har du allerede en ruter, bør du velge et trådløst aksesspunkt for å sette opp nettet ditt. Denne boksen setter du rett i bredbåndsuttaket ditt, der du i dag har koblet til PC-en.

Men fordi de fleste bredbåndsruterne som du får av leverandørene, bare har én utgang, betyr det at du kan få problemer med å koble den stasjonære PC-en opp.

De færreste har trådløst kort i sine vanlige hjemme-PC-er, og da må du enten sette inn et slikt kort, eller kjøpe en koblingsboks som lar deg få flere porter til ruteren din. En slik boks kalles en hub, og lar deg koble både PC-en og det trådløse aksesspunktet til internett via kabel.

Hvis du ønsker at den stasjonære PC-en din skal være trådløs, for eksempel fordi den står et annet sted enn der bredbåndsuttaket ditt er, må du selvsagt kjøpe et nettverkskort til denne også.

Hvis du ikke har en ruter, må du først kjøpe en trådløs ruter. De aller fleste rutere med trådløst nettverk har også fire porter til PC-er for tilkobling med vanlig nettverkskabel. Disse er merket med «LAN» (Local Area Network). I tillegg er det en port merket «WAN» (Wide Area Network) som skal kobles til boksen fra bredbåndsleverandøren.

Den stasjonære PC-en som er koblet til boksen fra internettleverandøren med en nettverkskabel, kobler du fra, og i stedet kobler du WAN-porten på den nye ruteren til boksen fra internettleverandøren. Deretter kobler du en nettverkskabel mellom den stasjonære PC-en og en av LAN-portene på ruteren.

Hva koster det?
En pakkeløsning med en ruter og et nettverkskort koster ofte rundt 1000 kroner, avhengig av hvilken løsning du velger. Trenger du en hub, koster denne fra 300 kroner og oppover.

Hva må du gjøre?
For å sette opp et trådløst nettverk gjør du følgende:

1. Kobler til det trådløse aksesspunktet/ruteren til bredbåndslinjen din. (Se punktet ovenfor)

2. Sørger for at PC-ene du skal sette opp på det trådløse nettet har nettverkskort. Mange av dagens bærbare PC-er har innbygd trådløst nett. Hvis ikke kan du kjøpe et nettverkskort som du enkelt setter i PC-en.

Har du en stasjonær PC som står i nærheten av bredbåndsuttaket ditt, kobler du bare denne sammen med ruteren med nettverkskabelen som vanlig når du er på nett.

Skal du sette opp en stasjonær PC som står i et annet rom, må denne også ha nettverkskort. Du kan enten åpne PC-en og montere et nettverkskort, men det er helst for de mer erfarne. I stedet kan du kjøpe en ekstern adapter som du setter i USB-kontakten i PC-en din.

3. Noen av leverandørene leverer med en egen programvare som du må installere, som så tar deg gjennom oppsettet. I bruksanvisningen hos andre får du opplyst en såkalt IP-adresse som du skal skrive inn i adressefeltet på nettleseren din.

Da kommer du inn på innstillingene i ruteren, og du kan sette opp nettverket der.

De aller fleste har en oppsettsguide hvor du setter de vanligste innstillingene. Det viktigste du må gjøre er å gi nettet et navn, og velge nøkkel, eller passord, for kryptering og tilgangskontroll til det trådløse nettet ditt.

4. Når dette er gjort, kjør en restart, og det trådløse nettet skal være oppe og gå.

Nå må du bare skru på den bærbare PC-en, sørge for at det trådløse nettverkskortet er aktivert og PC-en skal finne ut at det er et trådløst nett tilgjengelig. Skriv inn navnet på nettverket, SSID-en, og passordet du lagde da du satte opp ruteren.

Da er det bare å surfe ivei.

Hvor langt når nettverket?
Rekkevidden til et trådløst nettverk er avhengig av flere faktorer, som styrken på de signalene som sendes fra basestasjonen, styrken på de signalene som sendes fra det trådløse nettverkskortet og graden av fri sikt fra den aktuelle datamaskinen til nærmeste basestasjon.

Signalene som sendes i et trådløst nettverk er radiobølger, og er dermed sårbare for det samme som disse. Dette inkluderer fysiske hindringer som vegger og tak. Normalt vil ikke trevegger være noen hindring for signalene, mens mer massive konstruksjoner av for eksempel mur eller betong vil kunne redusere rekkevidden betraktelig.

En tommelfingerregel er at rekkevidden utendørs ved fri sikt er rundt 100-200 meter. Innendørs går signalene cirka 20 meter gjennom vegger og gulv/tak.

Hva er de ulike standardene?
Det finnes i hovedsak fire ulike standarder for trådløst nettverk, med de velklingende navnene 802.11a, 802.11b, 802.11g og 802.11n.

a-standarden brukes hovedsakelig i bedriftsmiljøer, og er mindre utsatt for forstyrrelser enn de to andre. Den er ikke kompatibel med de andre to.

Både 802.11b og 802.11g på et åpent frekvensbånd som gjør at 802.11b/g-utstyr er mer utsatt for forstyrrelser enn utstyr basert på 802.11a.

802.11g gir deg også mulighet for å kommunisere med 802.11b-utstyr.

802.11g og 802.11a gir deg en hastighet i det trådløse nettverket opp til 54 mbps, mens 802.11b, fortsatt den mest vanlige standarden, gir en hastighet opp mot 11 mbps.

Det er verdt å merke seg at hastighetene som er oppgitt er teoretiske hastigheter, i virkeligheten vil nok farten være lavere på grunn av hindringer og forstyrrelser.

I tillegg har vi 802.11n. Til tross for at noe utstyr er tilgjengelig for denne «standarden», er ikke standarden helt ferdigdefinert, og den blir stadig utsatt. Nå snakkes det om at den endelige standarden vil være ferdig i 2009. Derfor vil utstyr du i dag kjøper med 11n-standarden ikke nødvendigvis fungere med nytt utstyr om et år eller to. Til tross for dette leveres Intels nyeste generasjon bærbare løsninger med en uferdig versjon av 11n, og dette vil utvilsomt være fremtiden.

Les flere IT-saker på våre IT-sider.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere