RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Andreassen vs. Andreassen

Sist oppdatert:
Sjeføkonomene Jan L. Andreassen (bildet) og Tormod Andreassen har samme etternavn. Der stopper også likheten. De to har vidt forskjellige syn på utviklingen i verdensøkonomien. Sjekk kommentaren her
Jan L. Andreassen i Terra har i flere medier den siste tiden gått ut med sitt negative syn på utviklingen i verdensøkonomien. Dette gav han blant annet en forside i Dagens Næringsliv.

Nå rykker kollega og navnebror Tormod Andreassen i Sparebank1 Gruppen ut mot Andreassen, Jan L. I en kommentar mener Tormod Andreassen at oppturen ikke er over. Han har valgt å kalle sin kommentar: " Det er IKKE over, eller
Når utgangspunktet er som galest blir resultatet som oftest originalest".

Her er kommentaren til Tormod Andreassen:

En kort kommentar til Jan Andreassens fremtidspessimisme

I FA (Finansavisen) har Jan Andreassen (JA) på nytt presentert sin prognose om at den globale konjunkturoppgangen allerede er over, og det synes som om han mener at vi ikke bare får lavere vekst-takt i år og neste år enn topp-året 2004, men at det er fare for negativ vekst. Siden han bruker begrepet global økonomi, må jeg regne med at han beskriver utviklingen i hele verdensøkonomien og ikke bare industrilandene. Men han nevner ikke Kina med et ord i sin artikkel, og det er jo oppsiktsvekkende når man vet hvilken betydning Kina (og u-landene) nå har for utviklingen i verdensøkonomien. Følgende figurer illustrerer vel den vurderingen ganske godt (Kilde: OPEC):


















Vi er nå vitne til en storstilt overflytting av industriproduksjon fra i-land til u-land, og det skaper selvfølgelig store problemer med å tolke statistikker og utviklingsforløp, men det blir nå galt bare å forholde seg til 'den gamle verden'. Husk f eks hvilken betydning utviklingen i Japan hadde for i-landene i 60-årene.
Det blir nå altfor snevert i dag å lage prognoser for verdensøkonomien på grunnlag av en gjennomsnittlig konjunktursykel i i-landene. For øvrig har det vær meget store variasjoner omkring denne gjennomsnittlige kurben også. For meg blir en slik betraktning altfor teknisk.

JA skriver at det lenge har vært klart at verdensøkonomien 'er på vei mot dårligere tider'. Her trengs en begrepsavklaring: Veksten globalt i fjor var den høyeste på tre ti-år, det har lenge vært klart at veksten i år blir omkring den langsiktige trend -veksten, men det er langt ifra dårlige tider. I samme gate er JAs bemerkning om at 'amerikanske forbrukeres fremtidstro faller'. Amerikansk økonomi har gått meget bra i lengre tid, og husholdningene har vært en sentral drivkraft, ikke minst gjennom høy boligetterspørsel. At amerikanske husholdninger nå ikke tror at 'trærne vokser inn i himmelen' er etter min mening svært naturlig, men tallene innebærer bare at vekst-takten avtar, ikke at den blir negativ. Dessuten skal man være meget forsiktig med å tolke stemningsmålinger.

JA er meget demagogisk i sine avisinnlegg, han skriver f eks at renten i USA er tredoblet på et år, men ikke et ord om at utgangspunktet var rekordlavt, og tross syv økninger så er nivået fortsatt meget lavt, spesielt realrentenivået, og det virker fortsatt ekspansivt på økonomien.

JA tar ikke for seg olje-etterspørselen og –prisene. Det kan skyldes at oljemarkedet egentlig signalisere fortsatt høy global vekst. Jeg tror oljeprisene fortsatt faller noe, men det skyldes ikke lavere vekst internasjonalt, men økt tilbud av olje, andre energiformer og energi-effektivisering. Jeg er overrasket over at den kraftige oljeprisøkningen de siste par årene ikke har ført til enda lavere vekst i år, det er en meget stor inntektsoverføring som har og fortsatt finner sted, men i motsetning til i 70-årene synes nå de økte inntektene å bli forbrukt i større grad enn den gang, forbrukerne i i-landene reduserer sin sparing og vi har ennå ikke fått spiralvirkningene (fordi arbeidsmarkedene nå er vesentlig mer fleksible).

JA legger tydeligvis stor vekt på obligasjonsmarkedet som signalgiver for fremtidig vekst. Når obligasjonsetterpørselen er så lav som nå og tilbudet av kreditt er så høyt, har det med andre faktorer å gjøre enn bedriftenes investeringsaktivitet. Det burde JA ha analysert nærmere. Likeledes burde han ha analysert nærmere innholdet i den lageroppbygningen som har funnet sted i USA.

Det er symptomatisk for JAs artikler at han trekker ut enkelthendelser som støtter hans syn, men unnlater helheten. Her har han mye til felles med tabloid-pressen. Jeg mener f eks at IMFs prognoser gir et utmerket helhetsbilde, og IMFs prognoser peker mot trend-vekst både i år og flere år fremover. Et eksempel JAs enkelteksempler er hans omtale av Italias svake utvikling uten å nevne alle de nye landene i Europa som nå har en imponerende sterk vekst og er en del av den store aktivitetsoverflyttingen som finner sted i det utvidede Europa og globalt.

Når det gjelder utviklingen i Norge er JA overrasket over at oljeinvesteringene forventes å falle fra dagens meget høye nivå, men selv etter et fall til neste år, ventes de da likevel å bli høyere enn i fjor. Jeg vil ikke bli overrasket over at planene oppjusteres.
JA skriver at 'Vi når ikke inflasjonsmålet på 2,5 prosent i overskuelig fremtid'. Om jeg skuer lengre enn JA vet jeg ikke, men jeg tror inflasjonstakten gradvis tar seg opp, men jeg hadde gjerne sett at inflasjonsmålet ble redusert til 2%, ikke fordi jeg tror på dårlige tider, men for at vi skal komme mer på linje med vår konkurrenter internasjonalt.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere