RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Anmeldelse: «Deathspank»

Sist oppdatert:
Actionrollespillet «Deathspank» ender mest opp med å gjøre narr av seg selv.

Actionrollespill, en sjanger perfeksjonert av Blizzard med «Diablo»-serien og til dels «World of Warcraft», er blant de merkeligste som finnes. Omtrent alle spillene har syltynne historier og går ut på å hakke ned monstre i time etter time, med det mål for øyet at du skal få tak i stadig bedre utstyr.

Mye humor

På en eller annen måte klarer sjangerens beste å gjøre dette, som i utgangspunktet er veldig ensformig, gøy og ekstremt avhengighetsdannende. Jeg tror knapt det finnes større tidssluk enn actionrollespill - hvis du finner noen som tør å innrømme hvor mange timer de har brukt på «Diablo 2», fortjener vedkommende en klapp på skulderen.

«Deathspank», som blant annet er utviklet av en av hovedmennene bak eventyrklassikeren «Monkey Island 2», er et merkelig medlem av sjangeren. I motsetning til tilnærmet alle andre får det til historiebiten og byr attpåtil på masse humor, men ikke særlig mye mer. Som så mange spill som har kommet før det, blir «Deathspank» kjapt ensformig og kjedelig.

Helsprø figurer

Du styrer Deathspank, en av de merkeligste og morsomste spillheltene vi har sett på en stund. Oppgaven din er å farte rundt i et stilig eventyrland på jakt etter den magiske Gjenstanden, en reise som er langt mer interessant enn det høres ut som. Mye av æren for det skal de mange figurene du møter ha. Alle er fabelaktige.

«Deathspank».
«Deathspank».

I tillegg til at de er varierte, er samtlige helsprø og den strålende dialogen gjør narr av det meste på fantastiske måter. Folk ber deg sjekke oppgaveloggen din (som bestandig er full av artige og kreative gjøremål), erter ulike sjangerkjennetegn, har en forkjærlighet for bæsj og er generelt morsomme. Resten av innholdet er heller ikke bak mål, for eksempel har gjenstandene du plukker opp navn som ”Det supre superkraftige flammesverdet”.

Kjapt ensformig

Dessverre virker det som om utviklerne ikke har fokusert særlig mye på selve spillet, det tar ikke lang tid før «Deathspank» blir kjedelig. Fiendene minner mye om hverandre, omgivelsene blir tidvis resirkulert og de mest effektive kampmekanismene sitter relativt kjapt.

Se «Deathspank» i aksjon:

(Artikkelen fortsetter under videoen)

HTML EMBED

Resultatet er at du blir sittende å gjøre det samme hele tiden, angrepstaktikkene og -teknikkene er like nesten hele veien gjennom. Kombinert med et irriterende rotete gjenstandssystem og at kampene har en tendens til bare å bli kaos, gjør at «Deathspank» blir en midt-på-treet spillopplevelse.

Midt på treet

Alt i alt, hvis utviklerne hadde brukt litt mer tid på selve spillet, hadde «Deathspank» blitt kjempebra for rammen rundt er strålende. Sånn som det er nå, er det artig i et par timer før det blir ensformig og kjedelig.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere