RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Disney)

Anmeldelse: «Epic Mickey»

Sist oppdatert:
Et håpløst kamera legger en demper på det ellers strålende «Epic Mickey».

Disneys actioneventyr «Epic Mickey» er et av årets mest etterlengtede Wii-spill. Tegnseriegiganten har gitt utviklerstudioet Junction Point, med blant annet «Deus Ex»- og «Thief»-legenden Warren Spector i stallen, blankofullmakt til å gjøre hva de vil med universet deres.

Spennende Disney-historie

Valget falt på Mikke Mus, og «Epic Mickey» handler om at trollmannen fra «Fantasia» har laget et eventyrland for glemte Disney-figurer som kaninen Oswald, Klara Ku, Klaus Knegg også videre. Etter en tur gjennom et magisk speil dukker Mikke opp og, nysgjerrig som han er, klarer musa å søle malingtynner over landet. Resultatet er at kladden og en gal professor tar kontroll, og etter en liten stund kommer de gjennom speilet og tar Mikke til fange.

Målet med spillet er at både at du skal rette opp i Mikkes tabbe og få han hjem, noe som er lettere sagt enn gjort. Historien er spennende og erketypisk Disney, om enn litt mørkere enn vi er vant til, og dialogen glimrende forfattet og full av humor – du vil finne ut av hvordan eventyret ender og kommer til å like hver eneste av de mange samtalene. For øvrig fortjener den norske oversettelsen skryt, for en gangs skyld er den skikkelig bra.

Kreative og varierte omgivelser

«Epic Mickey» er en kombinasjon av «The Legend of Zelda: Twilight Princess» og tradisjonelle tredjepersons actioneventyr. Spillet består av et (svært) sett med «rom», hvor hvert rom varierer i form, størrelse og innhold og huser en rekke oppgaver og utfordringer. Du kan hoppe litt frem og tilbake, men sammenlignet med for eksempel «Zelda» er dette et lineært spill.

3944

Heldigvis gjør ikke det noe, for som oftest er du mer gira på hva du har i vente enn å gå tilbake. De ulike omgivelsene er kreative, varierte og fulle av flotte referanser til Disney-universet. Du skal blant annet bestige store fjell, hjelpe til med å ordne opp i en i utgangspunktet sjarmerende småby og jobbe deg gjennom ulike tivoliattraksjoner.

Underholdende oppdrag og oppgaver

Oppdragene du løser går stort sett ut på at du enten skal finne noe, kommer deg til et bestemt sted eller beseire en boss, men takket være et konstant skifte av kontekst blir de ikke ensformige. For eksempel er det stor forskjell på å finne en isøks og tre skjulte telefonbokser, mens bossene kommer i alle mulige farger og fasonger.

«Epic Mickey» byr også på strålende designet miljønavigering, både i 2D og 3D, og en rekke fabelaktige oppgaver. Enkelte plattformpartier er såpass flott satt sammen at de kommer til å gjøre andre utviklere misunnelige, mens de fleste oppgavene er kreative og akkurat så utfordrende at du føler deg litt stolt når løsningen endelig sitter.

Magisk maling

Mikke kan male nye ting i spillverdenen eller fjerne gjenstander ved hjelp av malingtynner, noe som åpner for en rekke kule muligheter. Riktignok er ikke systemet like fritt som vi ble forespeilet før lansering, du må nøye deg med å sprute maling eller tynner på bestemte gjenstander, men det spiller liten rolle. Mine favorittoppgaver har gått ut på å fjerne tannhjul for å stoppe bevegelige plattformer på riktig tidspunkt, og finne skjulte ting ved å tynne ut maling på merkelige steder.

Malingen er også det nærmeste du kommer et våpen mot de vanlige fiendene. Mikke kan snurre rundt for å svimeslå dem, før du spruter dem ned med maling eller tynner, noe som henholdsvis gjør fienden til en alliert eller så den forsvinner. Ikke akkurat det beste eller mest varierte kampsystemet jeg har vært borti, men kampene spiller en såpass liten rolle at det ikke har noe å si. I tillegg veier bossene mer enn opp.

Kranglete kamera

Teknisk er spillet blanda drops og det er her en ellers soleklar femmer ryker. Grafikken er strålende og musikken og lyden likeså, men kameraet er dessverre skikkelig dårlig. Junction Point kan umulig ha særlig mye erfaring med tredjeperonsspill, for de har begått en rekke grunnleggende feil. For eksempel beveger kameraet på seg når du hopper, elsker å zoome helt inn på Mikke, nekter deg av og til å bytte vinkel og klarer nesten alltid å plassere seg feil – jeg vil gjerne se der hvor jeg kommer til å lande, ikke plattformen jeg hoppet fra.

Riktignok lærer man seg etter hvert å leve med kameraet, forutse hvordan det kommer til å oppføre seg og hva som går og ikke går, men det er ingen unnskyldning. Et annet minus er at hoppingen føles litt upresis, hva som skjer når du lander på kanten av en plattform er aldri godt å si.

Nesten topp

På tross av disse feilene var jeg på nippet til å gi «Epic Mickey» en femmer. Historien er fremragende, spillet er stort, omgivelsene fabelaktige, oppdragene morsomme og oppgavene er kreative. Hvis du tror du kan klare å leve med det kranglete kameraet, er det verdt et kjøp. Resten av spillet er nemlig så bra.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere