RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Lionhead Studios/Microsoft)

Anmeldelse: «Fable 3»

Sist oppdatert:
Det er ikke mange spill som har så bred målgruppe som dette, og du kan ikke la være å like det.

Fable III er her, relativt kort tid etter Fable II. Det første spillet kom i 2004, det andre i 2008 og vi er nå på den tredje versjonen. Hvis du ikke har kjennskap til serien fra før er Fable et forsøk på å lage et spill i en levende verden hvor alt du gjør påvirker alt omkring deg. Du kan snakke med stort sett alle du møter, bli venner med dem (og kjærester/gift) eller få nye fiender.

I tillegg er det et actionorientert spill hvor du skal drepe en haug med fiender, og på toppen av det et slags rollespill (vel, ja -det er jo et rollespill med elementene over også, men her mener vi mer i den tradisjonelle formen hvor du utvikler din egen figur).

Utviklerne til Fable III kaller det en «revolusjon,» og hvis dette hadde vært Fable II skulle vi vært enige. Nå er det egentlig kanskje bare det spillet Fable II kunne ha vært, eller skulle ha vært. Ikke det at Fable II ikke var et godt spill, men Fable III er først og fremst en logisk videreutvikling av elementene man fant i det forrige spillet.

I tillegg er det muligens det mest tilgjengelige «rollespillet» som noen sinne har blitt laget. Det aller meste i Fable III er tilgjengelig, forklart og gjennomført. Har man aldri satt sine fingre i et rollespill før kan man enkelt plukke opp dette spillet, og aldri i løpet av spillet blir du «plaget» med mikromanagement, eller detaljstyring på godnorsk. Det er action og underholdning fra første skjermbilde.

Den industrielle revolusjon

Historien starter rundt et halvt århundre etter Fable II og industrialiseringen har kommet til Albion, med alle godsakene på kjøpet: Sult, undertrykkelse og mangel på håp. På kongetronen sitter en skikkelig drittsekk og det er ditt ansvar å starte en revolusjon (ok, så det er jo kanskje her revolusjonen kommer inn - men la oss beholde det minibillige poenget over).

Selve hovedpoenget med spillet er å samle nok folk til din sak. Dette gjør du gjennom oppdrag, og ved å «snakke»(smiske) med folk (slik som politikere gjør altså). Det kan høres kjedelig ut, men er det så absolutt ikke.

Du beveger deg i en ekstremt åpen (og gigantisk) verden fyllt til randen med britisk humor (John Cleese er din lojale tjener) hvor du sakte, men sikkert kommer nærmere og nærmere tronen. Det er ingen spoiler at du blir kongen til slutt, og i motsetning til andre spill hvor det er slutten så er det så absolutt ikke det. Som konge må du gjøre vanskelige valg (nei, det er ikke lett å være på toppen - blant annet blåser det hardest der).

Fable III er også et enormt spill, og det er veldig lett å komme seg bort fra hovedoppdraget. Du kan kjøpe hus og bli en eiendomsmagnat, få deg en kjæreste i hver by - eller bare gå rundt og drive ap med alle innbyggerne i Albion. Eller som jeg gjorde på min første date i det daten forventet et kyss - drepte daten. Jeg må understreke at det var en tabbe siden vi ble angrepet av banditter samtidig, men likevel...

Vakkert spill

Grafikkmessig er spillet enda vakrere enn før, og selv om det enkelte ganger blir noen småfeil er den nye 3D-verdenen man har laget helt utrolig og levende. Lyden er helt fantasisk, og sammen gjør det Fable III til mer interessant enn bare hovedhistorien. Det gjør liksom ingenting å bruke en time eller to på «tull.» Jobbene har blitt enklere/morsommere, og de mange småoppdragene er godt laget.

Angst for noen

En del hardcore rollespillere vil sannsynligvis få litt angst av Fable II siden man ikke har noen av de mer tradisjonelle rollespillelementene her. Det er egentlig rett fram og svært enkelt å forholde seg til. Når du gjør oppdrag får du Guild seals som kan brukes til å oppgradere deg selv. Så enkelt at selv din far kan skjønne det. Eksempelvis er hele greiene med hvor du måtte bruke et hjul for å velge emosjonelle uttrykk borte. Nå kommer de steg for steg og du klikker enkelt på en av to knapper.

Ikke helt perfekt

Spillet er dog ikke helt perfekt. Det kan være kronglete å få oversikt over oppdrag (du kan ha ett oppdrag aktivt ad gangen, noe som gjør det litt kjedelig å plukke opp nye oppdrag mens du er ute på ett), men funksjonen hvor du kommer til ditt «sanctuary» raskt og enkelt ved å trykke på en knapp hvor du har alle dine våpen, klær, tattiser og et kart som lar deg «fast travel» rundt på ehele kartet fungerer godt.

Noe ulogisk, og litt irriterende er at mange av kontrollene er avhengig av hva du gjør til enhver tid. Hvis du er i kamp vil du se hvor mange health potions du har - men ellers ikke. Noen ganger er opp på d-padden kartet - andre ganger ikke. Det er der bare når spillet tror du vil se kartet. Forhåpentligvis kommer en patch som retter på akkurat det, for slik det er nå så er det bare litt irriterende.

Dette er relativt nær perfeksjon i et underholdende spill som bruker de beste elementene fra rollespill, actionspill og historiefortelling fra filmer og bøker. Kanskje Fable IV klarer å få alle elementene på plass?

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere