RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Eidos/IO Interactive)

Anmeldelse: «Kane & Lynch 2: Dog Days»

Sist oppdatert:
IO Interactive klarte ikke å rette opp det dårlige førsteinntrykket.

Forhåndsomtalen min av det brutale tredjepersonsactionspillet «Kane & Lynch 2: Dog Days» var alt annet enn positiv. De tre første brettene vitnet om en utvikler som ikke hadde lært noe fra forrige gang, «Kane & Lynch: Dead Men» fra 2007.

Begrenset utvalg byggeklosser

Nå har jeg spilt gjennom fullversjonen av «Dog Days» og må dessverre melde om at førsteinntrykket stemte. Kane og Lynch, som du styrer, sin reise gjennom Shanghais underverden er alt annet enn noe å rope hurra for.

Riktignok er de mange oppdragene satt til vidt forskjellige steder, men det hjelper lite når de stort sett byr på det samme. Utviklerne har tilsynelatende hatt tilgang på et veldig begrenset utvalg byggeklosser, så uansett om du kjemper mot gangstere i blant annet et lyskryss, en restaurant eller på en byggeplass, føles spillet veldig likt.

Ensformig

Takket være dette blir «Dog Days» kjapt ensformig, det tar ikke lang tid før du har sett stort sett alt spillet har å by på. Historien hjelper heller ikke til, guttas kamp for å overleve med utallige gangstere etter seg er platt, forutsigbar og barnslig. IO Interactive har prøvd å fortelle en voksen historie med voksne temaer og voksen dialog, men mislykkes.

Se bilder fra «Kane & Lynch 2: Dog Days»:

(Artikkelen fortsetter under bildekarusellen)

3603

Kampene er artige i starten og kommer tett som haggel, men det tar ikke lang tid før også skuddvekslingene blir kjedelige og ensformige. Sammenlignet med spill som «Gears of War 2» og «Uncharted 2», er feidene statiske og stillestående. Du har sjelden mange angrepsmuligheter og den samme taktikken fungerer gang etter gang.

Dumme snikskytterfiender

Fiendene er stokk dumme og gjør stort sett det de kan for å bli truffet, men er likevel noen djevler til å sikte. En del treffer deg lett som en plett på flere hundre meters avstand med upresise våpen, noe som ikke er særlig artig når Lynch knapt tåler noen ting. Jeg har mistet tellingen over hvor mange ganger jeg har blitt drept av fiender jeg ikke har hatt sjanse til å se, frustrerende og ekstremt irriterende.

En annen vanlig dødsårsak i «Kane & Lynch 2: Dog Days» er at systemet for å søke dekke har bestemt seg for ikke å fungere. Jeg opplevde for eksempel at figuren min låste seg fast til feil side av en gjenstand, at en piksel stakk ut (noe som er nok for fiendene), at siktet klikket og at jeg ikke fikk gjemt meg bak en av flere like gjenstander.

Artig flerspiller

Teknisk er fullversjonen mer eller mindre identisk med den tidlige utgaven som vi testet. Grafikken flyter og videokamerafilteret er stilig, men ingenting er særlig detaljert og kameraets konstante risting blir kjapt irriterende. Sistnevne kan dog slås av i selve spillet, men dukker fortsatt opp i mellomsekvensene.

Heldigvis er ikke alt bare sorgen, «Dog Days» sin flerspillermodus er underholdende. Spillet byr på ulike varianter av politi og røver (eller røver og røver), og den beste går ut på at en tilfeldig spiller får tildelt rollen som politimann og skal motarbeide de andre i skjul. Du vet aldri helt hva som skjer eller hvem du kan stole på.

En skikkelig skuffelse

Dessverre for IO Interactive holder det ikke med en god flerspillermodus. «Kane & Lynch 2» er en gedigen skuffelse og kan ikke anbefales til andre enn actionfans på desperat jakt etter noe nytt.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere