RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Anmeldelse: «Metroid: Other M»

Sist oppdatert:
«Metroid: Other M» er seriens første sorte får.

Actioneventyrene i «Metroid»-serien er blant spillkjempen Nintendos skjulte skatter, i hvert fall sammenlignet med andre storheter som «Mario» og «Zelda». Romjegeren Samus Arans eventyr har alle bydd på underholdende utforsking av store, farlige, innholdsrike, stemningsfulle og detaljerte omgivelser, enten i 2D eller i førsteperson («Prime»-spillene).

Ikke vellykket

Jeg er blant tilhengerne og forventningene mine til «Metroid: Other M» var høye, selv om jeg ikke akkurat satt pris på nyheten om at det var Team Ninja som dro i spakene. Sistnente utvikler er mest kjent for de supervoldelige «Ninja Gaiden»-spillene, middelmådighetene i «Dead or Alive»-serien og de perverse kikkerspillene «Xtreme Beach Volleyball 1 & 2».

Dessverre var det liten vits å glede seg, «Other M» er «bare» et helt ok actionspill og seriens første sorte får. Team Ninja har ikke klart det «Metroid Prime»-utviklerne Retro Studios fikk til, å dra en kjent og kjær serie i en ny retning på en vellykket måte.

Tynn historie

Følelsen av å være alene på eventyr har blitt byttet ut med pang-pang action og en elendig historie. I tillegg til at den er syltynn, forutsigbar, uinteressant og full av klisjeer, ødelegges inntykket av Samus som en knalltøff heltinne. I «Other M» sine mange dårlige mellomsekvenser fremstår hun som en frekk og irriterende jente, noe som ikke passer i det hele tatt med de andre spillene i serien.

Fortellingen begynner med at Samus oppdager en romstasjon i nød og bestemmer seg for å utforske den. Her møter hun noen gamle kjente og sammen skal de kjempe mot fiendene som har tatt over stasjonen, alt mens kommandør Adam sitter og bjeffer ordre. Sistnevnte bestemmer for øvrig når du får ta i bruk ulike våpen og ferdigheter Samus allerede har, noe som både er merkelig og frustrerende.

Vet hva de driver med

Heldigvis er selve spillet bedre enn historien og mellomsekvensene, Team Ninja viser igjen at de kan det å lage actionspill. Fiendene er for det meste varierte, utfordrende og underholdende å slåss mot, det halvautomatiske siktesystemet fungerer som ei kule, omgivelsene er store, varierte og artige å utforske og det fastlåste kameraet fungerer mesteparten av tiden.

«Other M» slekter mest på de eldre «Metroid»-spillene og foregår i tredjeperson, men du kan når som helst bytte til førsteperson (som i «Prime») og se deg rundt. Uheldigvis fungerer ikke sistnevnte særlig bra, spesielt kritisk er det at det tar litt for lang tid før spillet fanger opp at du vil bytte. De fleste bossene krever at du skifter mellom de to kameravinklene titt og ofte, noe som kjapt blir irriterende når du mislykkes gang på gang fordi teknikken ikke henger helt med.

Fin grafikk

Resten av det tekniske er heldigvis bedre. Grafikken er pen, musikken fungerer og kontrollen er intuitiv. Du bruker utelukkende Wiimoten og det tar ikke lange stunden før du har full kontroll over Samus og behersker hennes mange triks.

Ett siste minus og det største, ved siden av historien, er at «Other M» ikke føles særlig originalt. Selv om de er av høy kvalitet, minner både fiendene og omgivelsene om ting vi har sett andre steder, og spillet skiller seg ikke særlig fra andre actionspill hva gjelder design eller spillbarhet.

Midt på treet

Hvis Team Ninja hadde fokusert mer på historien og gjort mer for å skille «Other M» fra røkla, hadde dette blitt skikkelig bra. Alt i alt er «Metroid: Other M» et helt ok spill og ikke noe du absolutt må ha.

Trailer til «Metroid: Other M»:

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere