RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Anmeldelse: «No More Heroes»

Sist oppdatert:
Vi er ikke særlig imponert over Wii-spillet «No More Heroes».

Allerede fra første sekund er det klart at det Wii-eksklusive actionspillet «No More Heroes» ikke er som alle andre spill.

Både den visuelle stilen, historien, den mørke humoren, og ikke minst de mange figurene oser kvalitet og skiller seg fra alt annet ihvertfall jeg har sett.

Fabelaktige hovedfiendene

Du tar kontroll over den ekstremt lite sympatiske nerden Travis Touchdown, som en kveld velger en fyllekule sammen med en vakker blondine fremfor den vanlige pornofilmen. Før han vet ordet av det er Travis den 11. beste leiemorderen i USA, og Touchdown bestemmer seg kjapt for at han skal bli nummer en.

For å klatre til topps på tabellen må du, ved hjelp av lyssverdene dine og en hel haug wrestling-angrep, ta rotta på de ti andre og helsprø leiemorderne. Du møter blant annet en forvirret superhelt, en gammel heks og noen livsfarlige småpiker, og disse hovedfiendene er uten tvil «No More Heroes» største stjerner.

Godt kampsystem

De er varierte, kreative, fargerike, utfordrende, underholdende å slåss mot, og holder til på noen fantastiske lokasjoner. Samtlige serverer en variert angrepsmeny, du får virkelig kjørt deg og spillet krever kjapt at du behersker det akkurat passe dype kampsystemet.

Riktignok gjør du ikke mye mer enn å hamre løs på A-knappen og vifte med kontrollene for å utføre wrestling-angrep, men alt handler om timing og det tar en stund før ting sitter skikkelig. Du må for eksempel vite hvilke angrep som fungerer når, om du skal utføre et høyt eller lavt slag, eller om du skal prøve å slenge motstanderen i bakken.

Se trailer fra spillet:
(Anmeldelsen fortsetter under videovinduet)

Ensformig

Bortsett fra bossene og kampsystemet, synes jeg dessverre ikke at «No More Heroes» er noe særlig å juble for. Før du får bryne deg på den neste leiemorderen må du spare opp en etterhvert god del penger, noe som enten gjøres gjennom å utføre diverse sideoppdrag eller strøjobber.

Sistnevnte er en rekke absurde og i starten artige, men dessverre kjapt kjedelige minispill. For eksempel kan du jobbe som minerydder eller plenklipper, men siden man bare gjør det samme igjen og igjen gikk jeg fort lei. Det samme problemet gjelder også sideoppdragene. Riktignok får du slåss og dermed leke mer med Touchdowns barske lyssverd, men fiendene er så dumme at de er mer for slakt å regne og oppdragene blir ensformige.

Kjipe omgivelser

Hadde pengesamlingsdelene vært korte pauser fra de artige kampene mot hovedfiendene, ville de vært mer et irritasjonsmoment enn noe som legger en stor demper på opplevelsen. Dessverre utgjør disse omtrent halvparten av «No More Heroes» og er ofte forferdelig lange. Jeg satt stort sett og kjedet meg og fikk følelsen av at de kun er på plass for å trekke ut tiden.

Et annet problem er at byen du må reise rundt i for å komme deg til de ulike oppdragene er både død og døll, og ting blir ikke bedre av at du som oftest kjører mellom de samme stedene igjen og igjen. «No More Heroes» sliter for øvrig også tidvis stort med hakking, noe som både er irriterende og uakseptabelt i et spill med mindre avansert grafikk enn mye vi fikk servert på PS2.

Midt på treet

Alt i alt er «No More Heroes» et spill jeg er glad jeg har fått spilt, men som jeg aldri ville betalt fullpris for. Den visuelle stilen, historien og ikke minst de ti hovedfiendene er fabelaktige, men dessverre er store deler så kjedelige at jeg lurer på om utviklerne i det hele tatt har testet spillet sitt.

Hvis du må ha et nytt actionspill til Wii, er hypp på å prøve noe annerledes og/eller finner «No More Heroes» i billighylla, er det verdt en titt. De som for eksempel bare er ute etter et godt spill, bør holde seg unna.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere