RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Anmeldelse: «Singularity»

Sist oppdatert:
«Singularity» lar deg herje med tiden på brutale og kreative måter.

Utviklerstudioet Raven Software er mest kjent for å lage helt greie skytespill. Riktignok har de fleste vært underholdende, men sammenlignet med for eksempel klassikeren «Half-Life» er spillene mer som kioskromaner enn Nobelprisvinnere å regne.

Utrivelig øy

«Singularity» endrer ikke på dette, men viser at Raven endelig vil noen vei. Det som den første timen gir inntrykk av å være et helt vanlig skytespill, utvikler seg etter hvert til noe mer og er fullt av gode ideer.

Ravens nyeste spill utspiller seg på den tilsynelatende forlatte russiske militærbasen Katorga-12, som ligger på en øy midt ute i havet og har en kullsvart forhistorie. Soldathovedpersonen og kompaniet hans strander på denne øya, og for å komme deg hjem må du komme til bunns i hva som har skjedd.

Lek med tid

Historien byr blant annet på storslagne eksperimenter som har gått galt, mutanter, gale russiske generaler og en søt dame, men klarer likevel ikke å bli verken særlig spennende eller engasjerende. Heldigvis lider ikke selve spillet av det samme.

Etter at du har skutt ned de første par soldattroppene, får du nemlig tildelt spillets stjerne – Time Manipulation Device (TMD). Ved hjelp av denne kan du manipulere tiden, og takket være diverse oppgraderinger blir den stadig kraftigere og får nye funksjoner.

Mange muligheter

Riktignok får du bare leke med tiden til det du sikter på, men det holder i massevis. For eksempel kan du reparere broer ved å stille klokka tilbake til før de ble ødelagt, forvandle fiender til støv ved å sende dem framover i tid og hente frem informasjon fra vaskede tavler.

Se bilder fra «Singularity»:

(Artikkelen fortsetter under bildekarusellen)

3516

Antall muligheter er mange og Raven byr på haugevis med kreative oppgaver. Et stilig eksempel er når du relativt tidlig i spillet skal åpne en halvåpen garasjeport – for å gjøre det skyver du en ødelagt kasse under og reparer den ved å stille tiden tilbake. Kassen presser så porten opp og du kommer deg under.

Underholdende kamper

TMD-enheten lar deg også på bestemte steder reise frem og tilbake i tid, «Singularity» forgår både i 2010 og 1955. Koblingen mellom de to versjonene av øya er både elegant, interessant og underholdende. Blant annet er det artig å se hvordan storslagne saler og rom så ut før de ble ødelagt.

De varierte omgivelsene er fulle av fiender og kampene er for det meste artige. I tillegg til mulighetene TMD åpner for, er våpnene saftige, miljøene tålelig interaktive (fulle av ulike eksplosive tønner) og fiendene stort sett smarte. Jeg kunne likevel tenkt meg litt mer variasjon, det er begrenset hvor lenge det er gøy å skyte folk med maskingevær og zombier.

Tam grafikk

Ett annet minus er at grafikken, i hvert fall på PS3-utgaven, ikke er spesielt bra. «Singularity» ser for det meste helt ok ut, men teksturene er lite detaljerte og vi vet at maskinen kan mye bedre. Lyden har jeg derimot ingenting å utsette på.

Se gameplay fra «Singularity»

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Mitt siste problem med «Singularity» er at det er ekstremt lineært, du må gå dit spillet vil. TMD og dens muligheter sammen med mange heftige kamper veier nesten opp for dette, men jeg synes Raven godt kunne gitt oss litt mer frihet.

Anbefales

Alt i alt er «Singularity» et underholdende skytespill med et par feil. Hvis du er fan av sjangeren, sulten på å leke med tiden eller bare vil skyte fiender, anbefales dette. Spesielt hvis du finner det til en billigere penge.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere

Mest lest