RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Anmeldelse: «Spore»

Sist oppdatert:
Det er sjeldent vi anbefaler spill fordi det er utvidende rent mentalt samtidig som det er gøy.

Innovasjon er ikke enkelt, og å lage noe unikt sier seg nesten selv at vil alltid være noe som faktisk krever mye av dem som står bak det. Will Wright har gjort det før, med Sims. Nå har han gjort det igjen i Spore.

Spore er kort forklart Sims, bare med en planet som du bygger opp fra bunnen av. Likevel er det litt som å si at foie gras er leverpostei. Du starter med en celle. En livsform som ikke er noe som helst. Sakte, men sikkert utvikles cellen til å bli en livsform. Du styrer evolusjonen fra ingenting til en stor planet – og så ut i verdensrommet. Gjennom å spise riktige ting, ta valg når du lager dyr og vegetasjon, gjennom hvilke dyr ditt vesen samarbeider med - stort sett alt du gjør så utvikles din verden. Ditt univers.

Spillet er også et bevis på at spill ikke bare trenger å være spill, og kun er for nerder som meg. Akkurat som Sims klarer Spore det helt unike i å koble sammen en opplevelse som er sømløs, teknisk vidunderlig og samtidig svært enkel å styre til en helhet som overvinner stengsler vanlige spill ofte opplever.

Se video av «Spore» under
Anmeldelsen fortsetter under videoen

HTML EMBED
video_embed(10532,1);

Jeg betviler at du kommer til å lese mange gode anmeldelser på såkalte «hardcore» spillnettsteder. De samme folkene som mener «Grand Theft Auto» er genialt vil samtidig mene dette ikke er det. For Spore er ikke et spill slik man er vant til det fra spillverdenen. Spore er noe annet. Nok en gang: Som Sims. For hva er målet? Meningen? Når vinner man? Svaret er selvfølgelig aldri. Når er ditt univers ferdig?

For å dra en filosofisk sammenligning: Mennesket har ofte lett etter meningen med livet. Det vil man fortsette å gjøre. Slik er det også med Spore – å lete etter meningen tar bort alt som gir deg noe: Selve opplevelsen.

For opplevelsen er vidunderlig. Med hånda på hjertet har jeg aldri spilt et spill som kan gi meg så avanserte muligheter så lett. Det er litt som den gamle reklamen for Othello: Det tar ett minutt å lære, en livstid å mestre. For du er inne i spillet fortere enn du kan spise en pose med ostepop, og når du først er inne i spillet skal du virkelig være flink om du kan vri deg bort. Spillbarheten, om man kan kalle det for det, er på et slikt nivå at det er nesten ingen som en gang er i nærheten.

(anmeldelsen fortsetter under bildespesialen)

821

Maxis har som vanlig laget sjel på sin grafikk, og spillet er nydelig med sin variasjon og grafiske utforming. Det er nærmest uendelig hvor unik akkurat din verden kan bli. Det nesten mer imponerende er at dine dyr kan gjøre seg forstått med sine lyder. Akkurat som med simmenes språk så skjønner du meningen med tonefall og bruk av lengde på grynt, pip og det som ellers kommer ut av dem.

Så hvorfor bør alle spille Spore? Unge bør spille dette for ingenting kan lære de mer om naturen og verden rundt dem enn dette spillet. Voksne fordi vi trenger å bli minnet på at verden ikke er vår egen lille sfære, men så mye mer.

Og selvfølgelig fordi Spore er utrolig morsomt, spennende og altomfattende interessant å være med på. Den verdenen du er med på skape utvider seg hele tiden. Det eneste problemet jeg egentlig kan se er hvordan man kan vri seg vekk fra det. En gammel gospelsang heter «He’s got the whole world in his hands» - og det har du, med Spore.

Tilbud fra Nettavisen: Prøv 350 PC-spill i fem dager for fem kroner

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere