RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Anniken Golf Rokseth fikk stamceller fra en donorbenmarg 28. februar 2013. Personalet flagger bestandig denne dagen, for det er mye logistikk og arbeid som ligger bak en slik transplantasjon.
Anniken Golf Rokseth fikk stamceller fra en donorbenmarg 28. februar 2013. Personalet flagger bestandig denne dagen, for det er mye logistikk og arbeid som ligger bak en slik transplantasjon. Foto: Privat

Anniken fikk nytt liv på grunn av blodgivere: - Dere skjønner ikke hvor viktig dette er

Sist oppdatert:
Bare i Oslo mangler 3-4000 blodgivere. Hver giver kan redde mange liv.

OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS (Nettavisen): Denne uken feirer blodbanken i Oslo 68 av sine givere. Hver og en av dem passerte 100 donasjoner i fjor. Hvis vi tar utgangspunkt i at de har gitt fire ganger i året, betyr det at disse 68 har vært blodgivere i minst 25 år.

- Det betyr at disse vi feirer i dag har vært med på å hjelpe over 20.000 pasienter, sier fagleder Vibeke Svenningsen til Nettavisen.

De aller fleste som gir blod gir ikke fire ganger i året. Blodbanken opplyser til Nettavisen at snittet er på 2,2 donasjoner i året.

I fjor hadde Oslo, som er Norges største blodbank, i underkant av 16.000 blodgivere. Året før var antallet 17.000. En slik reduksjon kan få dramatiske konsekvenser for de som trenger de livsviktige dråpene. 

Trenger 3-4000 nye givere

- Vi har et hårete mål om å nå 20.000 givere i Oslo i løpet av 2015, men det når vi garantert ikke. Vi har hatt problemer med å holde på dem vi allerede hadde samtidig som vi har forsøkt å rekruttere nye, sier Svenningsen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Fagleder Vibeke Svenningsen i Blodbanken ved Oslo universitetssykehus sier du trenger maks å sette av 1-1,5 timer ett par ganger i året for å gi blod. De fleste får fri av arbeidsgiver for å gi blod.


For å ha en god reserve trenger Oslo 3-4000 nye givere. På landsbasis ligger behovet på rundt 30.000.

- Blodbanken i Oslo er størst i landet, men Oslo er ikke helt selvforsynt med blod. De trenger rundt 38.000 enheter i året og må få blod fra blant annet Fredrikstad og Tønsberg.

Kreftsyke Anniken hjulpet av 44 givere

Anniken Golf Rokseth har tidligere fortalt om sin kamp mot kreft og vet alt om hvor livsviktig blod fra blodgivere er. Hun fikk lymfekreft i 2009, én måned etter at hun ble kjæreste med Erlend Rokseth. Hun fikk behandling i seks måneder og trodde hun var frisk.

Ett år senere, på en rutinekontroll, ble det klart at hun hadde fått et tilbakefall. 

- I andre runde var behandlingen mer krevende og jeg trengte en del blod. Jeg fikk  stamcellebehandling, altså stamcelletransplantasjon med egen benmarg, sier Rokseth til Nettavisen.

Hun fikk først vanlig cellegiftbehandling i noen måneder. Deretter fikk hun en ekstrem dose cellegift, som er så sterk at benmargen dør. Det er ikke mulig å leve uten benmarg, som produserer immunforsvaret vårt og blod. Derfor ble det tatt ut umodne stamceller av benmargen , før den ekstreme kuren, som da blir puttet tilbake etter behandlingen.

- Disse stamcellene er umodne, så jeg hadde liten blodproduksjon og ikke noe immunforsvar. Da måtte jeg få blod fra andre i ventetiden. Til sammen har jeg fått blod og blodprodukter fra 44 blodgivere i løpet av hele behandlingen.

Fikk benmarg fra ukjent donor

Anniken Golf Rokseth har nå vært kreftfri i litt over to år.

Hun ble nok en gang erklært kreftfri, men fikk tilbakefall etter åtte måneder. Da måtte hun ha stamcelletransplantasjon med fremmed benmarg. Prosessen er omtrent den samme, men stamcellene kom denne gang fra en ukjent donor.

- Jeg vet ikke hvem donoren er, men innbiller meg at benmargen kom fra utlandet, siden den kom med fly til Gardermoen. 

Etter denne transplantasjonen måtte hun ha blodoverføring jevnlig i flere måneder.

Donoren hadde en annen blodtype enn Anniken, så hun har byttet blodtype etter transplantasjonen.

- Det er ikke vanlig å bytte blodtype og de var spente på hvordan kroppen ville reagere. Det tok tid å få i gang blodproduksjonen, men nå fungerer det kjempefint.

- Blodgiverne holdt meg i live

Fakta: Disse kan ikke gi blod

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Personer som ikke er friske. Avhengig av sykdom vurderes permanent utelukkelse.

2. Personer under 18 år. Øvre aldersgrense for nye givere varierer, noen blodbanker praktiserer 60 år, andre 65 år.

3. Personer som veier under 50 kg.

4. Personer som bruker medikamenter fast. Viktige unntak er p-piller, allergimedisin og midler mot lavt stoffskifte. Utover dette er det behov for individuell vurdering av fagpersonell.

5. Personer som har hjerte-, lever- eller lungesykdom, eller har hatt kreft eller blødningstendens.

6. Menn som har eller har hatt sex med menn.

7. Personer som bruker eller har brukt narkotiske midler via sprøyter.

8. Prostituerte og tidligere prostituerte.

9. Personer som har oppholdt seg sammenhengende i minst 6 mnd. i land der malaria er endemisk, dvs. har stor utbredelse (egen landliste finnes). Unntak kan gjøres dersom godkjent malariatest er negativ, men bruken av testen er uavklart.

10. Personer som har oppholdt seg i Storbritannia i over 1 år til sammen i perioden 1980 – 1996 eller har fått blodoverføring der etter 1980.

11. Personer født i eller har fått blodoverføring i Amerika syd for USA, pga T. cruzi-virus. Noen steder godkjennes blodgivere herfra ved negativ test og etter 6 mnd i Norge.

12. Personer som har oppholdt seg i over 5 år til sammen i Afrika syd for Sahara (dvs. gjelder ikke Egypt, Libya, Tunis, Algerie eller Marokko).

Kilde: giblod.no

- Hender det at du tenker på alle de som har gitt blodet sitt til deg?

- Jeg tenker nok mest på benmargsdonoren, han har virkelig gitt meg livet tilbake. Men de andre har holdt meg i live underveis. Mannen min gir blod jevnlig, og jeg blir så stolt hver gang han er der. Jeg blir gjerne stresset når blodbanken sier de har for få blodgivere. Jeg får lyst til å rope: Dere skjønner ikke hvor viktig dette er, sier hun engasjert. 

Benmargsdonorer har gjerne vært blodgivere. Men det er fullt mulig å melde seg kun som benmargsdonor.

Hvis du ser for deg en smertefull operasjon med full narkose, er det ikke lenger slik det foregår i de fleste tilfellene.

Benmarg, eller stamceller, kan hentes ut via blodet i armen, omtrent som når du gir blod. Bare at det tar et par timer i stedet for minutter.

Anniken har nå vært kreftfri i rundt to år. Tidligere i år ga hun og ektemannen Erlend ut boken «Kampen for livet - kreft, håp og kjærlighet» som ikke bare tar for seg en pasients kamp, men også hvordan dette er fra en pårørendes ståsted.

- Det går bra med meg. Jeg er fremdeles redusert og vet ikke om jeg blir helt som jeg var. Men det er ikke så viktig, det viktigste er at jeg lever og har det bra.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ole Kristian Haugen, her sammen med datteren Julie (snart 5) gir blod for første gang i blodbanken i Oslo. Han synes ikke det var det minste skummelt.


Ga blod for første gang

I Blodbanken i Oslo ligger Ole Kristian Hauger (38) fra Nittedal tilbakelent i en stol. Han er der for å gi i underkant av en halv liter av sitt blod, for aller første gang.

- Jeg har noen kjente som har gitt blod og jeg tenkte at jeg også gjerne ville bidra.

Med seg som støtte har han med seg datteren Julie (snart 5).

- Vi snakket litt om dette på forhånd, for det er jo litt rart. Hun sa hun skulle holde pappa i hånda, sier han.

Han meldte seg som blodgiver allerede for ett år siden.

- Det har liksom ikke passet før nå, sier Hauger og legger seg tilbake mens maskinen gjør jobben med å hente ut blodet fra armen hans.

Etterlyser unge menn

Med nye operasjonsmetoder har forbruket av blod gått noe ned. På den andre siden har bedre kreftbehandling, som gir bedre prognoser for pasientene, ført til at disse pasientene trenger mer blod enn tidligere.

I 2012 var antallet blodgivere i Norge på rundt 100.000. Hvert år registreres det rundt 15.000 nye givere. Dette erstatter stort sett det narturlige frafallet på grunn av alder, sykdom, medisinbruk og så videre.

Det er spesielt én type givere blodbanken hungrer etter: Unge menn, spesielt de som er i et fast forhold.

- Gutta har større blodvolum, de menstruerer ikke og de kan ikke bli gravide. Dermed er de ypperlige donorer. Er de unge, kan de gi blod mange ganger. Da vi undersøkte viste det seg at 70 prosent av giverne våre mellom 18 og 25 år er kvinner. Vi kan bare gjette oss til hvorfor det er slik, sier faglederen til Nettavisen. 

Blod er ferskvare, og det kan derfor ikke oppbevares alt for lenge. Derfor er det viktig at det til enhver tid er nok blodgivere. Når det skjer store og dramatiske ting, ser en viktigheten av å ha et lager.

Trenger en beredskap

- 22. juli hadde vi få givere som vi kunne kalle inn. De fleste hadde akkurat gitt eller så hadde de reist på ferie. Nå viste det seg at vi ikke trengte så mye blod likevel, men det visste vi ikke da de første meldingene kom. Jeg hadde akkurat kommet til hytta. Datteren min, som er med i Arbeiderpartiet, fortalte meg at det var 600 ungdommer på Utøya og at jeg bare måtte snu, sier Vibeke Svenningsen.

Det er en del kriterier for å kunne gi blod ( se faktaramme). Enkelte ting har det likevel blitt endring på.

Blant annet kan de som er oppvokst i Sør- og Mellom-Amerika nå gi blod.

- Årsaken til det er at vi når har bedre metoder for å avdekke eventuelle sykdommer. Før var det også slik at hvis du hadde tatt en tatovering i utlandet, kunne du bli nektet i gi blod. Det er det slutt på. Allergikere, som ikke har svært alvorlige symptomer får også lov til å gi, forklarer Svenningsen. 

Har et håp om at homofile menn skal kunne donere

Enkelte grupper er fortsatt ikke velkomne i blodbanken.

Personer som har bodd mer en ett år i Storbritannia mellom 1980 og 1996 (på grunn av kugalskap) og menn som har eller har hatt sex med andre menn.

Lise Sofie Haugen Nissen-Meyer konst. seksjonsoverlege ved Blodbanken i Oslo.

Konstituert seksjonsoverlege Lise Sofie Haugen Nissen-Meyer i Blodbanken tror Norge kan komme til å lempe på den permanente karantenen for homofile menn.

- Dette har ingenting med legning å gjøre, lesbiske kvinner kan gi blod, men ikke menn som har hatt sex med andre menn. Noen land har åpnet for at homofile menn som lever i sølibat over en viss tid kan gi blod, blant annet Sverige og Canada. Det håper og tror vi kan bli innført i Norge på sikt. Men dette er det Helse- og Omsorgsdepartementet som avgjør.

De aller fleste får fri av arbeidsgiver for å gi blod. Donasjonen er gjort på 1-1,5 timer. Selve tappingen av blodet tar ikke mer enn 5-10 minutter.

- Hvilken blodtype du har betyr ingenting. Vi trenger alle typer!

Du kan registrere deg som blodgiver på giblod.no eller direkte hos din nærmeste blodbank.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere