Arild J. Waagbø Tips meg

Størst tekst Større tekst Normal tekst

- Vi jobber med saken, sier ordføreren i Norges mest uføre kommune. Se alle landets 430 kommuner.

Kirkeveien

SJEFEN FOR DE DÅRLIGE TIDER: Anne-Rita Nicklasson (H) er ordfører i Norges mest uføre kommune, Ballangen. ( Ballangen kommune )

Fakta:

Så mye får de uføre

For å ha rett til å få uførepensjon må du være mellom 18 og 67 år som hovedregel ha bodd i Norge de tre siste årene. Inntektsevnen din må være nedsatt med mer enn 50 prosent på grunn av langvarig sykdom eller skade. Dersom du har vært i arbeid, vil en uføreytelse normalt være aktuell først når du har gått ett år sykmeldt og etter dette har gjennomgått ytterligere medisinsk behandling og/eller attføring.

Det minste man får i pensjon som 100 prosent ufør (en som fyller 18 år i 2009) er 180.012 kroner i året. For en som har tjent opp alle sine pensjonspoeng etter 1991, er maksimal pensjon 302.448 kroner i året. For en som har jobbet i 40 år og hadde sine beste inntektsmessige år mellon 1971 og 1991, vil maksimal pensjon være 346.075 kroner i året.

(Kilde: NAV)

- Minimer

Relaterte saker

Her jobber de minst i Norge

Jens: - Må gjøre noe raskt

Sluker all skatt fra 1,5 millioner nordmenn

- Svindlet NAV for 1,6 millioner

Skavlan hamrer løs på «syke-Norge»

- Smittsomt å være ufør

- Jobben ga ingen mening

Nøkkelord:

• Uføretrygd
• Hele landet
• Ballangen kommune
• Anne-Rita Nicklasson

Uførepensjonen koster 62,4 milliarder kroner på statsbudsjettet for 2010. De sju kommunene som har flest uføre i alderen mellom 18 til 67 år ligger som perler på en snor mellom Bodø i sør og Tromsø i nord.

I Ballangen, Gratangen, Evenes, Tranøy, Torsken, Ibestad og Lavangen er over 22 prosent av befolkningen uføretrygdet. Ballangen kommune ligger på Norges-toppen med nesten 25 prosent uføre. Avstanden ned til Hemsedal kommune med bare fem prosent uførepensjonister er kolossal.

Se listen over alle kommunene rangert her. (Tall fra NAV pr. juni 2009.)

- Mangehodet troll
Ordfører Anne-Rita Nicklasson (H) i Ballangen har ikke noen entydig forklaring på hvorfor kommunen hennes har relativt sett flest uføre i hele Norge.

- Vi jobber med saken og har satt i gang et treårig prosjekt med fokus på å holde folk i arbeidslivet. Det er et vanskelig spørsmål og problemet er et mangehodet troll. 60 prosent av de yrkesaktive er sysselsatt i offentlig virksomhet, ellers er det lite valgmuligheter når det gjelder arbeidsplasser. Er du hjelpepleier og får vond rygg, så har du liten mulighet for å bli omplassert i arbeidslivet her. Men i kommunen har vi nå fokus på å følge opp ansatte bedre og tettere med gode samtaler. Dessuten har vi fokus på hvor lett leger sykemelder og gir uføretrygd, sier Niclasson til Nettavisen.

- Stor utfordring
Nicklasson sier at hovedproblemet er at det lokale arbeidsmarkedet har lite å tilby folk som har fått helseproblemer.

- Det å finne alternative oppgaver til folk er en stor utfordring i en liten kommune. Men det er legene som tar avgjørelsen om å gi folk uføretrygd, sier ordføreren.

Hun har følgende kommentar til at en rekke kommuner i nabolaget er i nesten samme situasjon:

- Det er små kommuner som de samme problemene med arbeidsmarkedet som oss. Når ungdommen vår flytter ut, så kommer de ikke tilbake.

- Dugnadsånd
Ballangen-ordføreren sier at kommunen ikke bærer preg i det daglige av at så mange er uføre. Det er ikke slik at hver fjerde menneske ligger til sengs, sier hun.

- Nei, det er friske og positive folk som bor i kommunen. Det er masse dugnadsånd her og mange lag og foreninger, sier Nicklasson.

- Kan det være at legene har vært «for snille» siden så mange i Ballangen mottar uføretrygd?

- Jeg ser ikke bort ifra det, men folk blir jo sjuke også. Tallene våre er veldig høye og ikke noe hyggelige, men dette må du spørre legene om, sier Nicklasson.

- Mange i halv jobb
Håvard Finn har jobbet som kommunelege i Ballangen i 40 år. Han mener den høye graden av uførtrygdede i kommunen stort sett henger sammen med den type arbeidsplasser komunnen har å by på.

- Mange av jobbene tungt fysisk og ensidig belastende arbeid. For menn er det innen innen bergverk og anlegg, mens kvinner har tungt arbeid innenfor pleie, omsorg og renhold. Noen av de uføre kunne nok ha klart å jobbe mer om de hadde tilbud om arbeid som var lettere fysisk, sier Finn.

Han peker også på at både lønningsnivået- og utdanningsnivået i kommunen er lavt, samt at folk må reise bort om de skal omskolere seg.

- Men det er mange i kommunen som er i gradert pensjon. Mange har en halv jobb, sier Finn til Nettavisen.