Størst tekst Større tekst Normal tekst

Hvorfor er det utenkelig at politikerne er ærlige og oppriktige?

Akersgata

Relaterte saker

- Jeg tok pillene. Nå kunne jeg slippe

- Jeg vil ikke delta i noen debatt

Sa nei til «spillets mester»

Norsk strid om hjelp til Island

- Jens er feig og fraværende

- Uanstendig av Jens

Tar ikke stilling til PR-Hanssen

- Hanssen bør få to års karantene

PR-Hanssen kan få kjempebot

Bjarne Håkon Hanssen klar for PR

Nøkkelord:

• Karita Bekkemellem
• Mitt røde hjerte
• Jens Stoltenberg
• Bjarne Håkon Hanssen

Tidligere statsråd og Ap-politiker Karita Bekkemellem gir statsminister Jens Stoltenberg det glatte lag, og karakteriserer ham som «feig og usynlig».

Statsministeren fremstilles som konfliktsky og Karita belegger påstandene med en detaljert fremstilling av hvordan hun fikk sparken - uten at Jens Stoltenberg våget å si det ansikt til ansikt.

Stoltenberg besvarer anklagene ved ikke å ta til motmæle, og befester dermed Karita Bekkemellems fremstilling av ham som unnfallende.

Les saken: - Jens er feig og fraværende

Mer interessant er likevel de offentlige kommentarene fra politikere og politiske observatører.

Alle legger vekt på hva Jens Stoltenberg nå tjener på å si - ikke hva som er riktig av ham å gjøre.

Etter min oppfatning ville det tjent Jens Stoltenberg mer til ære om han sa det som det var, og ga Karita Bekkemellem en uforbeholden unnskyldning for pinlig dårlig personalbehandling da hun fikk sparken.

Les beskrivelsen her: «Skjøvet ut i en isnende kulde»

Karitas bok nevner også et annet eksempel på forskjell på liv og lære, og det gjaldt Arbeiderpartiets nominering av Jonas Gahr Støre på 4. plass på Oslo-listen til tross for at det brøt med partiets vedtak om 50/50-fordeling mellom kjønnene på de øverste plassene.

Aksjeselskaper som gjør det samme får bøter og risikerer oppløsning.

Foto: Forlaget

Det samme politiske miljøet er nedlatende og dømmende overfor andre. De later til å tro at næringslivet styres etter samme moral som det politiske liv. Uten å gå inn i habilitetsdiskusjonen, så finner vi denne holdningen i diskusjonen om Bjarne Håkon Hanssens overgang til konsulentbransjen.

Både politikere og kommentatorer fremstiller konsulentbransjen som en samling skruppelløse, prostituerte sjarlataner.

Utsagnende vitner om fordommer og lav kunnskap, og det er ulogisk at det skal være moralsk å være en ansatt rådgiver i en interesseorganisasjon, men umoralsk å selge de samme tjenestene til flere som ikke har råd til å ha egne staber av rådgivere.

Men er politikken så høyverdig? Er det god moral å vri seg unna selvkritikk og å be om unnskyldning?

Tenk for eksempel på SV-leder Kristin Halvorsen, som offentlig lovet å gå av hvis hun ikke fikk innført full barnehagedekning. Da løftet ble brutt, ble hun sittende.

Er det tenkelig at en næringslivsleder som var dum nok til å sette stillingen sin inn på et lignende løfte, ble sittende?