2. oktober døde Tommy Bradal av svineinfluensa. 27-åringen var helt frisk og sterk før sykdommen rammet ham. Nå oppfordrer foreldrene alle til å ta vaksinen.

27 år og udødelig. Det trodde både Tommy Bradal selv og foreldrene Gunn Solfrid og Magne.

Unggutten fra Skansen hadde på alle måter oddsen med seg.

Han var frisk, livsglad, stor og sterk. Det er viktig for foreldrene at nettopp det blir kjent.

Etter dødsfallet har det versert rykter om at han likevel ikke var utenfor de såkalte risikogruppene. Moren og faren avkrefter det på det sterkeste. Sønnen deres ble den første i Norge som døde av sykdommen under intensiv behandling, helt uten å ha noen underliggende lidelser, skriver Oppland Arbeiderblad

Smittet i utlandet
For Tommys del var det tilfeldigheter som gjorde at nettopp han ble smittet.

Etter en dårlig sommer bråbestemte 27-åringen seg i slutten av august for å hoppe på en tur til Kypros. På vei hjem, etter en ukes ferie, følte han seg småforkjølet.

2. september forverret tilstanden seg. Fastlegen stilte diagnosen kraftig lungebetennelse.

To dager senere tok moren han med til legevakta på Gjøvik. Tommy ble lagt inn.

De valgte å behandle han som om det var svineinfluensa. Alternativet var Legionella. 27-åringen ble lagt i isolat.

6. september bar det i all hast innover til Rikshospitalet i ambulansehelikopter. Tommy var da så syk at foreldrene ikke lenger fikk skikkelig kontakt med han.

Lungene ble dårligere og dårligere. Nesten hver dag, fra tidlig morgen til sen kveld i fire uker, var de på sykehuset i Oslo. En stund reiste de fram og tilbake mellom Skansen og hovedstaden.

Etter hvert fikk foreldrene flytte inn på en brakkerigg ved sykehuset. Sykehotellet, med en døgnpris på nesten 1000 kroner, ble rett og slett for dyrt.

– Du slutter ikke å være mor og far når ungen din passerer 18 år, men all økonomisk støtte opphører, forteller Gunn Solfrid.

Rammer blindt
Pleierne mente Tommy var klar over foreldrenes nærvær. De snakket til ham om alt og ingenting. Sønnen merket at moren og faren var ved sengen. Han ble innimellom så urolig at de måtte gå ut. Det lille som var av krefter måtte brukes til å kjempe mot sykdommen.

– Svineinfluensaen rammer blindt. Det er Tommy et bevis på, sier foreldrene stille.

Selv ville de ikke til å begynne med ta inn over seg hvor alvorlig syk sønnen egentlig var. På Rikshospitalet ble et stort apparat satt i sving. 27-åringen ble koblet til respirator og en rekke overvåkings- og behandlingsutstyr. Moren og faren ble fortvilte tilskuere ved sengekanten.

I fire uker kjempet han for livet.

– Tommy var lenge sterk. Legene var ofte overrasket over hvor mye han tålte. Behandlingen i seg selv var ofte farlig. Ansatte fortalte at den var den tøffeste kuren sykehuset hadde å by på. Kroppen hans holdt stand lenge, sier faren stille.

2. oktober, tidlig på morgenen, kom telefonen de fryktet aller mest. Sønnen var blitt vesentlig dårligere. Det var ikke første gangen Magne og Gunn Solfrid fikk den beskjeden.

Også denne gangen klamret de seg til håpet om at Tommy ville klare seg gjennom nok en kritisk periode, at lungene skulle stå av nok en tøff runde. av svineinfluensa

– Litt over klokka ni var slaget tapt. Vi skjønte det ikke da, og sliter fortsatt med å akseptere at han er borte. En hel måned klamret vi oss til håpet om at han ville klare seg. Noe annet var aldri aktuelt, fortviler moren.

Blodig urettferdig
De opplever tapet av sønnen så blodig urettferdig. Det er ubegripelig for dem, et mareritt ingen foreldre kan forberede seg på.

– Vi skal ikke overleve vår eneste sønn. Det er det ingen mening i, sier Magne.

Moren og faren finner likevel en liten trøst i at sønnen fikk, etter deres oppfatning, best mulig hjelp og behandling. De føler seg sikre på at både sykehuset i Gjøvik og i Oslo gjorde alt de kunne for å berge gutten deres.

Ekteparet har bare lovord å komme med til leger og sykepleiere. Dessverre var ikke det nok i Tommys tilfelle.

– De gråt og fortvilte på lik linje med oss, sier moren.

- Hvorfor ble ikke vi smittet? undrer foreldrene.

De pleiet sønnen gjennom hele sykdomsperioden. Begge ble bare småforkjølet. På sykehuset var de tvunget til å ta hensyn med tanke på mulig smittefare.

Begge ble behandlet med influensamedisinen Tamiflu.

Ta vaksinen
Nå mener de alle bør vaksinere seg. For dem er det en god og nødvendig investering både for hver enkelt og samfunnet. Tommys død er et klart bevis på at ingen er trygge,

selv ikke friske og raske ungdommer, mener foreldrene.

Livet går videre, enten de vil eller ikke.

Magne og Gunn Solfrid tar en dag av gangen. Mer makter de ikke. Etter sønnens død har oppfølgingen fra venner og familie vært god å ha. Foreldrene har åpnet huset.

Stadige besøk har okkupert mye tid. For dem har det vært en overlevelsesstrategi. Likevel føler de seg tidvis litt folkesky.

– Vi drar helst på butikken tidlig om morgen.

Det er vanskelig å møte mange mennesker på en gang. Da tipper det gjerne over, innrømmer faren.

Han gruer seg litt for å begynne på jobb igjen. Far og sønn hadde samme arbeidsgiver, Kongsberg Automotive. Mange minner vekkes til live på arbeidsplassen. Der

finner han på den andre siden også støtte og hjelp.

– Tommy og jeg jobbet sammen på huset han pusset opp litt nedenfor oss. Broren til kona arrangerte dugnad for å få lagt tak før vinteren.

Både venner av Tommy og oss og tillitsmannen på fabrikken stilte opp. Den hjelpen varmet, forteller han. En lysmesse utenfor huset til Tommy, samme kveld som han døde, har også satt varige spor.

Lenge var de bestemt på ikke å gå. Sorgen og fortvilelsen var altoppslukende.

– Vi mannet oss opp og ruslet ned. Det var både vondt og godt, forteller de.

God hjelp og støtte
Gunn Solfrid og Magne sitter tilbake med mange gode og varme minner. Båndene til sønnen var sterke. De var i daglig kontakt.

– Han var den blideste gutten i hele Skansen, har mange sagt, forteller moren.

Huset til foreldrene var et naturlig samlingspunkt i oppveksten. De tror det er litt av grunnen til at vennene fortsetter å komme, selv etter sønnens død.

Tilbud om profesjonell hjelp har det heller ikke manglet på, verken da Tommy var syk eller etter han døde. Foreløpig prøver moren og faren å klare seg gjennom krisen

på egen hånd. Om de klarer det, er de ikke sikre på.

Obdusert
Daglig påminnelser i media må de leve med.

– Svineinfluensaen preger alle medier for tida. Flere ganger har jeg sett akkurat det rommet Tommy lå på Rikshospitalet på TV. Det er tøft, sier moren. De håper helsemyndighetene er forberedt på et mulig stort utbrudd, men frykter at det ikke er tilfelle. Legene i Oslo ønsket obduksjon for å lære og høste erfaringer av dødsfallet. Gunn Solfrid og Magne samtykket.

De håper at det kan bidra til at andre i samme situasjon overlever sykdommen.

– Tommy hadde ønsket det. Slik var han...

Les flere saker i Oppland Arbeiderblad