Gunnar Stavrum Tips meg @GunnarStavrum

Størst tekst Større tekst Normal tekst

Her er funnet skolebyråkratene ikke liker: 10 av landets 12 beste skoler i engelsk er privatskoler.

Relaterte saker

- Derfor er vi best

Står til stryk

Bor du her, da kan du grue deg

Når får vi nok politikere?

- Jeg stikker ikke fra regningen

Stikker fra regningen

Tror boligboblen fortsetter

Disse papirene er rekorddyre

Her gir hun høyere rente

Svir av oljemilliardene

Nøkkelord:

• Nasjonale prøver
• Skoleporten
• Kristin Halvorsen
• Nett på sak

Nettavisen har gjort jobben Utdanningsdirektoratet nektes å gjøre, nemlig å gjennomgå tallene fra de nasjonale prøvene - skole for skole.

Les også bloggen: Står til stryk

Funnene er ganske avslørende. Blant annet er det lite som tyder på at de private skolene den rødrgrønne regjeringen misliker er dårlig for elevene som går på dem. Landets beste 8. klasse i engelsk går på privatskolen Birralee International School Trondheim AS.

Les også: - Derfor er vi best

Eller for å ta et annet funn: I Oslo har elevene i 5. klasse på private St. Sunniva skole 3,9 i snitt i engelsk. Nesten ingen av elevene faller igjennom, og de fordeler seg fra middels til gode prestasjoner.

I motsatt ende av skalaen finner vi nesten ingen private skoler. Der er derimot påfallende hvor dårlig utkantskoler scorer. Selv hvis vi tar ut ekstreme enkeltskoler, så er det mange utkantskoler hvor klassene har under 2,5 i gjennomsnitt. Selv antatte «verstingskoler» på Oslos østkant gjør det betraktelig bedre enn mer ukjente skoler i mange utkantkommuner.

Den samme tendensen finner vi for 5. klassene. Det er skoleklasser i Telemark, Østfold og Oppland som har dårligst snitt, med 1,2-1,4 - og to av tre elever i dårligste gruppe (!).

Også der er det privatskolene som dominerer topplisten - nok en gang med Birralee International School i Trondheim på topp med 3,0 i snitt. I toppskiktet finner vi skoler på vestkanten i Oslo, men også mange enkeltskoler rundt omkring i landet som har klart å få to tredjedeler i den beste kategorien.

Hva kan vi lære av disse tallene?

Ved første øyekast ser det ut til at en kjent faktor som befolkningssammensetning i nærmiljøet teller tungt. Men spredningen i resultatene viser også at enkeltskoler har klart å heve seg betraktelig. Det har kanskje sammenheng med gode lærere, godt arbeidsmiljø eller kanskje tilførsel av ressurser og aktive foreldre?

Poenget er at bildet er så nyansert at vi går glipp av mye læring hvis tallene hemmeligholdes og lukkes ned i skolebyråkratenes skuffer. Om ikke det er så mye å lære av de dårligste skolene, så er historiene om hva de gode har gjort, vesentlige.

Vi kan ikke leve med skoler som over tid gjør det dårlig. Dersom skolen ikke klarer å løfte seg selv, må kommunen gripe inn. Det skjer ikke før foreldrene blir klar over hvor dårlig det står til.

Hva gjør de beste private skolene riktig?

Og hva kjennetegner utkantskolene som gir elevene elendig opplæring i engelsk?

Uten å stille offentlige og kritiske spørsmål om enkeltskoler kommer vi aldri til å lære nok til å gjøre norsk skole verdensledende. Og det må være et mål for et land med ufattelige oljeinntekter og befolkningens kunnskapsnivå som vårt fremste økonomiske fortrinn.