En tålmodig og «sultefôret» Frederic Hauge ser endelig lyspunkter.

USA har ennå ikke vedtatt noen endelig klimalov. Det betyr at den amerikanske forhandlingsdelegasjonen har en svekket posisjon i forhold til å forplikte seg til en ny internasjonal klimaavtale.

Men tirsdag gikk senator John Kerry ut og garanterte at Det amerikanske senatet vil ha et rammeverk for en ny klimalov før klimaforhandlingene starter i København i neste måned.

- Vi er midt i en prosess som forhåpentligvis vil sette oss i en posisjon til å kunne ankomme København med et slags rammeverk, som viser kursen Senatet vil bevege seg mot i forhold til denne lovgivningen, sa Kerry under en pressekonferanse tirsdag.

I tillegg har president Barack Obama sagt at han vil dra til København hvis hans tilstedeværelse er avgjørende for å få på plass en avtale.

- Det er veldig positivt, men hvorvidt Obama faktisk kommer til København vil ikke være avklart før helt på slutten. Vi har lagt til grunn at det er en stor sjanse for det, sier Bellona-leder Frederic Hauge til Nettavisen.

En sultefôret miljøbevegelse
Hauge tror Obamas tilstedeværelse vil kunne bidra enormt under klimaforhandlingene i København.

- Jeg tror at det styrker muligheten for en politisk avtale som kan danne grunnlag for en juridisk bindende avtale.

Hauge har vært en ekstrem positiv miljøforkjemper den siste tiden. Men dette er ikke uten grunn, ifølge ham selv.

- Vi er sultefôret og tar med det vi får, spøker Hauge.

- Vi er en ekstremt tålmodig miljøbevegelse overfor USAs nye holdninger. Det er virkelig nytt at vi har de holdningene fra USA.

- Og Kerrys uttalelse underbygger det. Kerry har gjort en veldig god jobb i USA, og det er en veldig seriøs og kraftig kampanje som pågår. Jeg legger vekt på det verktøyet Obama-administrasjonen selv legger til grunn for å regulere utslippene uavhengig av hva som blir vedtatt i Senatet.

Hauge viser til «Clean Air Act» hvor myndighetene kan regulere CO2- og andre klimagasser og legge begrensninger for utslipp, dersom Environmental Protection Agency fastslår at klimagasser skader helse og velferd for amerikanske borgere.

Les også: Obama har en «plan B»

Mindre optimistisk
Forsker Guri Bang ved CICERO Senter for klimaforskning, som skal delta i den norske forhandlingsdelegasjonen i København, er derimot mindre optimistisk i forhold til Obamas eventuelle København-besøk.

- Så lenge Barack Obama ikke har noe avklart nasjonal politikk i ryggen på hjemmebane, vil det være vanskelig for ham å forplikte seg til en internasjonal avtale. Men hvis han reiser til København vil det være et signal på at Obama vil vise at USA ønsker å være en leder i den internasjonale klimakampen, sier Bang til Nettavisen.

EU har forpliktet seg til å kutte utslippene med 20 prosent i forhold til 1990-nivå innen 2020, og har vedtatt direktiver for dette for medlemslandet gjennom en intern beslutningsprosess.

- Men USA har så langt ikke noen vedtatt nasjonal klimapolitikk. Det begrenser Obamas forhandlingsmandat i København. Det er vanskelig for Obama å reise til København og signere en avtale som inneholder konkrete utslippskutt fordi han ikke har en avklart nasjonal politikk i ryggen.

- Hvordan oppfatter du Kerrys siste uttalelser?

- John Kerry har en ledende posisjon blant demokratene i kraft av å være leder for Senatets utenrikskomité. Men han kan likevel ikke uttale seg på vegne av Senatet. Senatet skal gjennom en lang prosess før politikerne kommer fram til et lovforslag. Dette skal blant annet behandles i fem komiteer og deretter i plenumsdebatt, sier hun.

Uklare signaler fra Kerry
Representantenes hus vedtok en klimalov i sommer, men lovforslaget er fortsatt til behandling i Senatet. Lovforslaget innebærer 17 prosent klimakutt i forhold til 2005-nivå innen 2020.

- Har Kerrys uttalelser styrket forhandlingsposisjonen til den amerikanske delegasjonen i København?

- Ikke sånn som jeg kan se det. Så lenge Senatet ikke har gjort noe endelig vedtak på en klimalov kan ikke Kerry egentlig uttale seg på vegne av noen andre enn seg selv, sier Bang og legger til at et eventuelt rammeverk fra Kerry i så fall vil være lite konkret.

Klimatoppmøtet i København avholdes fra 7. til 18. desember.

EU har blitt enige om et mandat hvor det fremgår at den fattige delen av verden trenger 100 milliarder euro i året fra 2020 for å imøtekomme utslippskuttene man vil ha i København.

Ifølge EU-mandatet skal vestlige land bidra med 22 til 55 milliarder euro årlig. EU har gitt løfter om at de vil stå for en stor prosentdel av bidraget.

- Det kombinerer klima- og fattigdomskampen samtidig og dette representer et tidsskille på hvordan vi tenker der, sier Hauge.