Navs anbudsordning på hjelpemidler går ut over hørselshemmede spedbarn, mener hørselsekspert på Rikshospitalet.

– Tidligere fikk vi propper til høreapparater fra leverandører med god kompetanse på våre pasientgrupper, forteller ledende audiograf på Rikshospitalet, Lisbeth Wingaard, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Rikshospitalet brukte tidligere to proppeprodusenter som sykehuset hadde brukt lang tid på å finne frem til i forhold til de produktene deres pasienter trengte, ifølge Wingaard.

– Nå fungerer anbudsordningen slik at vi ikke får bruke disse produsentene lenger, og dermed får vi ikke de produktene vi trenger, sier hun.

Går ut over nyfødte
Wingaard sier dette går ut over pasientgrupper som nyfødte med hørselshemning og personer med sterk hørselshemning.

– Å produsere høreapparatpropper til nyfødte krever spesiell kompetanse. Vi opplever nå at vi ikke kommer i gang med utprøving av høreapparatene, sier Wingaard.

Hun forteller at dette er svært frustrerende for foreldre.

– Først får de beskjed om at barnet deres har et hørselstap, som er vanskelig nok i seg selv, deretter opplever de å ikke få god nok hjelp. De blir naturligvis sinte på systemet, og situasjonen er meget vanskelig, fortviler Wingaard.

Rikshospitalet har søkt Nav om generell dispensasjon til å bruke leverandører som de mener passer dem best.

– Vi fikk avslag, og må nå søke for hver enkelt pasient. Vi kan ikke søke før vi har prøvd tre til fire ganger per pasient. Det opplever vi som meget stivbeint og problematisk. På den måten kan det gå lang tid før babyen får brukbare propper, samtidig som vi bruker masse ressurser på byråkrati, sier Wingaard.

– For ensidig fokus på pris
– Det er galskap at små barn ikke får tilpasset propper så de kan benytte høreapparat. Man kan ikke bruke samme system for hjelpemidler til funksjonshemmede som for gravemaskiner i offentlig sektor, sier Anders Hegre, assisterende generalsekretær i HLF (Hørselshemmede Landsforbund).

HLF mener Nav praktiserer anbudsordningen med et for ensidig fokus på pris.

– Det går ut over kvaliteten på hjelpemidlene som tilbys brukeren, sier Hegre.

Han mener det er et sterkt signal når Rikshospitalet går ut med kritikk av hjelpemiddelordningen.

– Når Norges fremste kompetansesenter på hørsel ikke kan bruke den avtalen Nav tilbyr, burde det være et ganske tydelig signal til politikerne, sier Hegre.

Ifølge Hegre foreligger det planer om å forlenge avtalen med dagens leverandører av ørepropper.

Flere møter i saken
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) er også misfornøyd med anbudssystemet for hjelpemidler. Organisasjonen har trukket ut alle sine organisasjoners representanter i de såkalte referansegruppene i Nav. Disse gruppene jobber med de ulike anbudene på hjelpemidler for funksjonshemmede.

– Dette er grupper som har eksistert over lang tid. Vi opplever nå at den praksis som legges til grunn for sortimentsutvalg av hjelpemidler skjerpes, og vi blir gisler. Da kan vi ikke sitte der lenger. Våre representanter opplever at anbudsprosessen handler mest om pris, sier Arum til ANB.

Etter at FFO trakk seg har både Nav og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) bedt om møter med FFO, ifølge Arum.

Avviser kritikk
Nav mener det er nødvendig med bedre samarbeid med brukerorganisasjonene, men avviser kritikken om prisfokus og utvalg.

– Vi beklager sterkt at FFO har trukket seg fra samarbeidet. Vi vil gå i dialog med dem for å bedre samarbeidet. Vi vil gjerne ha dem inn igjen, og det er kanskje også fornuftig å møte dem på andre arenaer enn referansegrupper i forkant av anbudsprosesser. Dette vil vi ta opp med brukerorganisasjonene etter hvert, sier Tron Helgaker, seksjonssjef i Nav, til ANB.

Helgaker er ikke enig i at Nav praktiserer anbudsordningen med et for ensidig fokus på pris.

– Vår mest benyttede vektingsmodell ved anskaffelser av hjelpemidler er at pris vektes 35 prosent, funksjonalitet 30 prosent og brukervennlighet 35 prosent, sier Helgaker.

– Men fagmiljøet på hørsel ved Rikshospitalet mener behovet til deres pasienter ikke dekkes?

– Vi har et bredt produktspekter gjennom denne prosessen, og vi mener at ved avtalene vi inngår vil de fleste brukerne få dekket sine behov. Så er det noen med spesielle behov som kanskje ikke kan bruke produktene i sortimentet vi har avtale på. Da er det adgang til dispensasjon, sier Helgaker.

– Men noen opplever at muligheten for dispensasjon ikke er god nok?

– Vår erfaring er i alle fall at vi ikke har flere dispensasjonssøknader for hjelpemidler nå enn før, sier Helgaker. (ANB)