Norske elever blir dårligere og dårligere, og ofte er det foreldrenes skyld.

Alt var bedre før. Det er i hvertfall påstanden til Statistisk Sentralbyrå, som har undersøkt hva norske elever faktisk kan. Grunnlaget er like - men hemmelige - tester, slik at man kan sammenligne hva elevene kunne i 1995 med hva de faktisk kan nå.

Spesielt i naturfag og matematikk har kunnskapen falt kraftig i denne perioden.

SSB mener at noe av årsaken er lite «læringstrykk»: - Undersøkelser påviser svakt læringstrykk i norsk grunnskole, med andre ord at elevene møter lave krav, skriver SSBs forskere.

Statistisk Sentralbyrå har samlet mye ny forskning om norsk skole, og funnene er sammensatte og interessante:

• Foreldrenes inntekt betyr lite for hvordan barna gjør det på skolen.
• Derimot er foreldrenes utdannelse veldig mye mer avgjørende.
• Og elever med foreldre som bor sammen gjør det stort sett bedre enn barn av enslige foreldre.

Faktisk kan endel av elevenes dårligere prestasjoner forklares med endringer i barnas familiesituasjon. Skolen klarer altså ikke å rydde unna alle andre problemer.

- Hvis vi sammenlikner to elever med 16 fagkarakter på vitnemålet, vil eleven med høyest utdannete foreldre ha to karakterer bedre i fem av fagene og en karakter bedre i de resterende elleve fagene enn eleven som har foreldre med lavest utdanning, skriver forskeren Anders Bakken ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) .

Foreldre med lav utdannelse kan hjelpe barna sine ved å flytte dem til skoler med mange akademikerbarn. Det kan være en av forklaringene til at mange privatskoler gjør det bra i de nasjonale prøvene. - Elever med relativt lavt utdannete foreldre gjennomgående gjør det bedre når de går på skoler der de andre elevenes foreldre har nokså høy utdanning, konkluderer Anders Bakken.

Les også bloggen: Private skoler gjør det best

Endel forklaringer på denne trenden holder ikke. Antallet lærerer i grunnskolen og videregående skole er eksempelvis omtrent stabilt med rundt 91.000 personer. Men lærertettheten har sunket marginalt - også i høyskolen.

Forskerne viser liten sammenheng mellom ressursbruk og resultater: - Vår vurdering av de foreliggende studier er altså at effekten av ressurser på elevprestasjoner i beste fall er liten, skriver professor Lars-Erik Borge fra NTNU og forsker Marte Rønning fra SSB. De advarer mot å bruke nye milliarder og flere lærere, og råder politikerne til å jobbe med å få mer ut av ressursene som allerede brukes i skolen.

Her finner du fakta om skolen: Hovedtall

PISA-undersøkelsen, som måler kunnskapsnivået hos 15-åringer, viser at lesekunnskapene holder seg stille - mens det er kraftige fall i kunnskap både i matematikk og i naturfag.

- Oppsummert kan vi si at PISA-undersøkelsene fra 2000, 2003 og 2006 viser tilbakegang i prestasjoner innenfor alle de tre fagområdene som er målt, skriver Are Turmo ved Universitetet i Oslo i SSBs magasin.

Her finner du hele undersøkelsen: Utdannning 2009 - læringsutbytte og kompetanse

Trenden er mer oppmuntrende innen de såkalte TIMMS-undersøkelsene som måler elevene i 4. klasse. Der viser forskningen klar tilbakegang fra 1995 til 2003, men de siste årene har vi vært på rett vei. Og nå er vi stort sett tilbake til 1995-nivået.

Men en svale gir ingen sommer: - Selv om man i TIMSS-undersøkelsen fra 2007 ser noen tendenser til forbedring av resultatene siden 2003, er likevel det overordnede bildet for perioden 1995-2007 preget av nedgang, konkluderer dr. scient og forsker Are Turmo ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (LIS) ved Universitetet i Oslo.

Undersøkelser viser dessuten at store deler av undervisningstiden i norsk skole går bort til ikke-faglige gjøremål, som administrasjon, fortelle hva som skal skje, irettesettelse, gi beskjeder osv. Det antydes at dette dreier seg om så mye som 30 prosent av tiden, heter det i undersøkelsen.

- I PISA 2000 og 2003 inngikk det spørsmål om bråk, uro og sløsing med tid i elevspørreskjemaet. Norske elever er blant de som rapporterer om størst problemer her i OECD-området, skriver UiO-forskeren.

Den viktigste årsaken til at noen gjør det bra og andre dårlig er altså foreldrenes utdannelse. Det betyr at den offentlige skolen systematisk reproduserer ulikhet.

Foreldre som vil bryte den vonde sirkelen må flytte barna, og da er private skoler det mest nærliggende valget. Alternativet er å legge til rette for at barn som bor i områder med lavt utdannelsesnivå får rett og mulighet til å gå på skoler som systematisk scorer bedre.

Dette må være et stort tankekors for SVs kunnskapsminister Kristin Halvorsen.