Størst tekst Større tekst Normal tekst

Økonomisk er el-biler er det glade vanvidd.

Relaterte saker

Jens: - Ikke den beste måneden

Fart i frydefull el-bil

Lager de el-bilens frelser?

Sjekk den nye el-verstingen

Her er Thinks nye toppsjef

Hva gjør du på gangstien?

VIF-bil utbrent

El-bil for fartsfantomer

Bilgigant sikrer seg norsk elbil

Slipper å betale bompenger

Nøkkelord:

• El-bil
• Elbil
• Think
• Bensinavgift
• Klimagass
• Klimautslipp
• CO2

De er små og kjekke, men klimamessig er el-biler et av de dyreste tiltaket myndighetene kan finne på.

En fersk rapport fra Econ viser at statsstøtte og andre subsidier tilsvarer 25.000 - 30.000 kroner per sparte tonn CO_2. Det er cirka 100 ganger dyrere enn å kvitte seg med de samme utslippene gjennom kjøp av internasjonale klimakvoter!

Nå er ikke utslipp av CO₂ den eneste fordelen med de små el-bilene. De bråker mindre, slipper ut mindre svevestøv og sotpartikler (viktig i byområder) og de fører trolig til at eierne kjører mindre bil enn de ellers ville gjort på grunn av bekvemmelighet.

Men den nye rapporten fra Econ Pöyry reiser store spørsmål til el-biler som et effektivt klimatiltak. Bilene er i dag fritatt for enganggsavgift og merverdiavgift som finnes på bensin- og dieselbiler. I tillegg kan de kjøre gratis i bomringen, parkere gratis og slipper billigere unna firmabilbeskatningen. For ikke å snakke om bensinavgiften, som el-bilene også slipper unna.

Econ beregner subsidiene til nær 30.000 kroner per sparte tonn CO₂ fra el-biler, og ansllår at dagens hybridbiler støttes med 4.500 - 7.000 kroner per tonn redusert utslipp. De nye ladbare hybridbilene som snart kommer på markedet kan få en direkte og indirekte statsstøtte som tilsvarer nær 15.000 kroner per sparte tonn CO₂.

KrF-lederne Dagfinn Høybråten og Dagrun Eriksen velger seg elbil når de skal fremstå som miljøvennlige. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk

Poenget med regnestykket er å sjekke prisen på dette klimatiltaket på oppdrag fra Norsk Petroleumsinstitutt.

Du kan lese rapporten her: Virkemidler for introduksjon av el- og hybridbiler

Econ har regnet med at el-bilene får energi fra norske vannkraftverk. Bildet hadde blitt enda verre om man i stedet hadde beregnet klimaeffekten ut fra gass- eller kullkraft.

Tidligere samferdselsminister Liv Signe Navarsete sees også gjerne i en elbil. Foto: Poppe, Cornelius

Prislappen er altså nær 30.000 kroner per sparte tonn CO₂. - Til sammenlikning ligger forventet kvotepris i EUs kvotehandelsystem fram mot 2020 på i størrelsesorden 300 - 500 kr/tonn, skriver Econ Pöyry.

Problemet med el-biler (og for den saks skyld; grønne sertifikater) er at avgifter og subsidier som får et grønt stempel lett slipper unna vanlig økonomisk analyse. Nå er det knapt noe stort samfunnsproblem at enkelte el-bil-eiere får skatte- og avgiftslettelser, men hovedproblemet er at vi luller oss inn i en forestilling om at vi faktisk gjør noe effektivt for å begrense klimautslippene.

Der er det som kjent langt igjen for Norge før vi innfri forpliktelsene vi har påført oss i Kyoto-avtalen - for ikke å snakke om løftene vi snart er villige til å gi i København.