Størst tekst Større tekst Normal tekst

Island har gått med på å betale giganterstatning etter bakkollaps.

Relaterte saker

Finanskrise? Hvilken finanskrise?

Norsk strid om hjelp til Island

Surfer på finanskrisen

Nøkkelord:

• Island
• Finanskrise
• Bankkollaps

Folkevalgte på Island har stemt for å betale milliarder til Storbritannia og Nederland som kompensasjon for penger som gikk tapt da islandske banker gikk over ende i fjor.

33 medlemmer av Alltinget stemte for forslaget onsdag kveld, mens 30 stemte imot, ifølge nettutgaven til avisa Morgunbladid. Stemmegivningen varte over tre timer, og debatten var til tider opphetet.

– Historien vil vise at vi har gjort det rette, sa finansminister Steingrímur Sigfússon, som også er leder for partiet De venstregrønne.

Gratulerer Island, ropte en annen representant fra regjeringskoalisjonen da vedtaket var et faktum. Men fra opposisjonen kom i stedet rop om forræderi.

Avviste endringer
Forslaget som ble vedtatt, innebærer at en sum tilsvarende over 30 milliarder norske kroner på sikt skal betales til Storbritannia og Nederland. Summen er kompensasjon for midler som ble utbetalt til innskytere som tapte penger da islandske Landsbanki og nettbanken Icesave gikk over ende under finanskrisen i fjor høst.

Opprinnelig godkjente Alltinget en plan om kompensasjon til de to EU-landene i august. Men både britene og nederlenderne avviste endringer som islandske politikere hadde forhandlet fram for å få avtalen vedtatt, og som innebar at de bare forpliktet seg til å betale på gjelden fram til 2024.

Hindrer EU-søknad
Planen om å dekke tapet innebærer at Island påtar seg en gjeld på over 106.000 kroner per innbygger. Mange islendinger har vanskelig for å forstå hvorfor vanlige skattebetalere, som allerede har det svært tøft på grunn av den økonomiske krisen, skal belastes for feil begått av et lite antall bankfolk.

35.000 islendinger – av en befolkning på til sammen 320.000 – har skrevet under på et brev med krav om at planen må avvises.

Motstanden mot Icesave-avtalen har vært en hindring for behandlingen av Islands EU-søknad. Pengestriden har også ført til store forsinkelser i utbetalingen av krisestøtte til Island fra Det internasjonale pengefondet (IMF).

Det er president Ólafur Ragnar Grímsson som nå må ta den endelige avgjørelsen om hvorvidt de vedtatte lovendringene skal tre i kraft.