Kjetil Mæland Tips meg

Størst tekst Større tekst Normal tekst

Hva om Jens Stoltenbergs barn hadde gjort det samme, spør advokat.

KRITISERER NORGE: OL-vinner Khalid Skah (10.000 meter i sommer-OL i 1992) mener Norge må straffe tjenestemennene som bidro til at hans barn ble hentet ut av Marokko til Norge sommeren 2009. Foto: ABDELHAK SENNA ( AFP )

GA UT BOK: Khalid Skahs ekskone Anne Cecilie Hopstock og advokat Marte Svarstad Brodtkorb har gitt ut bok om konflikten med Skah. Foto: Roald, Berit ( SCANPIX )

Relaterte saker

Grenseløs barnekrig

- Barna har ikke noe i mediene å gjøre

- Dette strider mot all juridisk lære

- Marokko har krav på å vite sannheten

Nøkkelord:

• Khalid Skah
• Anne Cecilie Hopstock
• Barnefordeling
• Marokko

Advokat Erik Mørch er spesialist i saker om barn. Han mener at det er helt uakseptabelt at pressen nå nok en gang har intervjuet barna til Khalid Skah og Anne Cecilie Hopstock på 13 og 16 år.

Barnas bistandsadvokat avviser kritikken nederst i denne artikkelen.

Erik Mørch er svært overrasket over at verken PFU, barneombudet eller andre myndigheter heller ikke denne gangen reagerer på dette.

– Det synes som om jeg er den eneste som gjør det. Jeg ønsker ikke å være noen del av konflikten mellom Skah og kona, men jeg mener det er helt feil å la barn ned i 13-årsalderen slippe til i media på denne måten.

– Vårt valg å rømme
Tirsdag sto barna fram i TV 2 Nyhetene og sa at det var deres eget valg å rømme fra pappa Khalid Skah.

Les: Skah-barna: – Vårt valg å rømme

– Barna har ikke noe i mediene å gjøre, sier Khalid Skah selv.

Han får støtte av den norske advokaten, som på prinsipielt grunnlag mener at barn ikke bør uttale seg offentlig i barnefordelingssaker. I den samme artikkelen i Nettavisen sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund at det er greit at barna uttalte seg i pressen. Pressens faglig utvalg har også tidligere støttet VG, som i juli 2009 intervjuet barna i denne saken.

– Hvor går grensen?
– Problemet er at PFU nå har legalisert at barn ned til 13 år kan stå fram i media i barnefordelingssaker, bare situasjonen er spesiell nok. Si at offentlige personer som statsminister Jens Stoltenberg eller barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken selv ender opp i en barnefordelingssak. Hva hvis deres barn har noe å utsette på sin far eller mor, skal også de få slippe til i media? Slik jeg ser det mener PFU at dette er greit, sier en oppgitt Mørch.

Han mener at barn uansett bør holdes unna offentligheten i slike saker.

Barnas interesser
– Det er ikke unaturlig for barn å velge side i en konflikt mellom deres foreldre, men la deres meninger forbli i det private rom. Når det kommer i media, er loddet kastet. Ting som blir sagt i det private rom, er det mye lettere å justere for dem senere, sier Mørch og spør.

– Hvilken nytte har barna av dette? Vokser de på dette? Forbedrer de på denne måten sitt forhold til familien i Marokko? Livet er langt og det er naturlig at de etter hvert vil ønske å ha et forhold til faren og hans familie. Medieutspill som dette, brenner lett bruer. Han etterlyser nå reaksjoner på dette fra barneombudet og andre myndigheter. Slik som dette, kan vi ikke ha det sier Mørch.

– De voksne i Norge har plikt til å skjerme barna mot foreldrenes uenigheter. Det er en grunn til at man kaller dem barn og ikke voksne, sier han.

Avviser kritikken
- Dette er ikke en barnefordelingssak. Barnefordelingssaken er avgjort ved dom i desember 2008, sier bistandsadovkat Kim Gerdts. I 2008 bestemte norsk domstol at barna skulle bo hos mamma Anne Cecilie Hopstock men dette ønsket ikke Skar å etterleve.

- Dette har handlet om et livbergende handling for to små barn som ble holdt i fangenskap av far, og som ble utsatt for vold og trusler. Bakgrunnen for at barna ville uttale seg var Khalid Skars gjentatte pressekonferanser og uttalelser i media hvor han ikke tar innover seg de handlinger han har utsatt barna for. Barna opplever at han forsøker å rette fokus bort fra hva denne saken dreier seg om, for å slippe å høre barnas opplevelser, sier han.

Gerdt sier at barn gjennom Barnekonvensjonen har rett til å bli hørt, og å ytre seg.