Frp slår tilbake mot regjeringens myke linje.

Mandag ble kunnskapsminister Kristin Halvorsens nye tiltak mot frafall i ungdomsskolen klare.

Les også: - Jeg vil ha en kulere skole

- Lære - ikke være
Frps Mette Hanekamhaug (22) i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (KUF) sier hun er for nytenkning:

- Vi i Frp mener skolen skal være en plass for å lære, ikke bare være. Det er derfor viktig at nye ideer og metoder i skolen er basert på hvordan en skal oppnå et bedre læringsutbytte for elevene og hvordan en på pedagogiske måter kan tilnærme seg stoffet annerledes på – ikke hvilke tiltak som gjør skolen kulere, sier Hanekamhaug til Nettavisen.

- Det er viktig at vi setter inn gode tiltak tidlig mot dem som sliter på skolen, har høyt fravær eller lav motivasjon, og vi må være åpne for å se på nye og alternative tilnærminger som kan ha pedagogisk effekt, sier hun.

Hun presenterer følgende grep for en bedre ungdomsskole:

*Mer praksis – flere valgmuligheter
*Økt kompetanse hos ungdomsskolelærerne
*Evaluering for læring, ikke læring for evaluering
*Beskyttelse mot mobbing
*Bedre overgang til videregående opplæring
*Bedre samarbeid med hjemmet
*Leksehjelp i skolen

Hva med de flinke?
- Favner Halvorsen med sine tiltak både de flinke og de svake?

- Vi i Frp er opptatt av å se hver enkelt elev i skolen, og at loven om tilpasset opplæring skal gjelde alle. Her kan det virke som at disse tiltakene først og fremst er rettet mot de med lav motivasjon i skolen. Dette kan føre til en situasjon hvor de flinke og faglig dyktig elevene ikke får de utfordringene og det læringsutbytte i undervisningen som de fortjener. Vi er opptatt av tilpasset opplæring for alle – både for dem som trenger ekstra hjelp og de som er faglig dyktige som ønsker ekstra utfordringer, sier hun.

- Ikke Facebook fordi det er kult
Frp-politikeren, som har en egen fanside på Facebook, mener dette bør brukes med omhu:

- Frp er opptatt av at skolen skal være en moderne og fremtidsrettet læringsinstitusjon, og vi er positive til å se på nye alternative virkemidler i skolen. Skolen kan ikke leve i et teknologisk vakuum der nye medier, ny teknologi og lignende ikke blir brukt. Samtidig er det en forutsetning at det er pedagogiske årsaker som ligger bak et slik prosjekt. Skolen skal ikke bruke Facebook fordi elevene synes det er kult, men om det faktisk virker positivt på læringen og motivasjonen til eleven, mener Hanekamhaug.

- Statsråden på linje med oss
- Hva er positivt og negativt med de tiltakene Halvorsen refererer til?

- Et av forslagene Halvorsen skisserer, er økt bruk av valgfag. Dette har vi i Frp tatt til orde for flere ganger tidligere, og fremmet flere konkrete forslag på hvordan denne kan gjennomføres. Elevene er ikke like, de er unike, og det må skolen i større grad lære å tilpasse seg og legge opp til at folk kan være, sier Hanekamhaug.

- Det er viktig å sørge for at elevene får et tilpasset opplæringsløp og tidligere får friheten til å velge flere fag selv. Praksisfag og etterutdanning av lærere er også politikk vi i Frp har tatt til orde for flere ganger, og jeg er positivt overrasket over at nå også statsråden er villig til å se i samme retning som oss.

- Læreren er viktigst
- Hva mener Frp er aller viktigst for å få ned fraværet i ungdomsskolen?

- Den viktigste faktoren i skolen, både for elevenes engasjement på skolen, læring og deltakelse er læreren. Lærerens autoritet og forståelse for hans viktige rolle må anerkjennes, og lærernes status må heves.

- Frp ønsker å innføre 5-årig lærerutdanning med økt grad av profesjonalisering. Samtidig mener vi at klasseledelse er et område som må fokuseres langt mer på i lærerutdanningen, som vil virke positivt inn på både elevenes læring, lærerens fremtoning og virke forebygging på elevenes psykososiale miljø, poengterer hun.

Hun mener også trenger å få bedre råd underveis:

- Samtidig må vi styrke rådgivningstjenesten, både på ungdomsskolen og i videregående utdanning. Med kompetente rådgivere, støtte og samspill fra næringslivet, økt bruk av valgfag og mer tilpasset opplæring for hver enkelt elev fra og med første skoledag i grunnskolen vil hver elev stå bedre rustet – både i grunnutdanningen og i sine valg for fremtidig utdanningsløp.

Vil nettmobbing til livs
- Hvordan vil du si faren for mobbing eventuelt påvirkes av mer bruk av sosiale medier?

- En av Frps viktigste kampsaker er å eliminere mobbing i den norske skolen. Elevens psykososiale miljø påvirker elevens læring, og mobbing er et stort og økende problem – både i skolen og i samfunnet for øvrig. Nettmobbing er spesielt et fenomen som har økt den siste tiden, og det er viktig at dette inngår i fokuset mot mobbing i alle norske skoler.

- Vi i Frp fremmet senest forrige uke forslag om at samtlige norske skoler skal ha et antimobbeprogram eller en forpliktende handlingsplan mot mobbing på sine skoler. Kampen mot nettmobbing ville således vært en naturlig del av denne. Dessverre stemte regjeringen mot tiltaket, avslutter hun.