Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold
HUSARREST: Aung San Suu Kyi har sittet 14 år i husarrest de siste 20 årene.
Foto: MAST IRHAM
( EPA )
Militærjuntaen har vedtatt en ny lov som forhindrer fredsprisvinneren fra å delta i det første valget på 20 år.
Den burmesiske militærjuntaen har vedtatt en lov som skal hindre demokratiforkjemperen Aung San Suu Kyi (64) fra å delta i det kommende valget i Burma.
Den nye loven innebærer at domfelte personer ikke får lov til å være medlem av politiske partier.
- Dette er foreløpig en veldig uoversiktlig situasjon, og det vil ta noen dager før vi vet nøyaktig hva dette innebærer. Lovforslaget er ennå ikke helt klart, sier nyhetsredaktør i den Oslo-baserte radiokanalen Democratic voice of Burma, Moe Aye, til Nettavisen.
Enormt dilemma
En burmesisk domstol dømte fredsprisvinneren i august i fjor for å ha brutt
betingelsene for husarresten. Foranledningen er at amerikaneren John Yettaw
svømte over til Suu Kyi sitt hus og oppholdt seg der i noen dager.
Husarresten utløp i mai måned i fjor, men 64-åringen fikk den forlenget fram til november i år som følge av brudd på husarrestbetingelsene.
Som følge av dommen og det nye lovforslaget har ikke Suu Kyi lov til å være partileder.
Dette byr på et enormt dilemma for hennes politiske parti National League for Democracy (NLD).
- Dette gjør situasjonen veldig vanskelig for partiet, sier Aye.
Velge mellom to onder
Partiet må dermed velge mellom to onder. Enten kan de fortsette med å
erkjenne Aung San Suu Kyi som partiets leder – og dermed risikere at partiet
blir bannlyst – eller kaste henne ut av partiet og delta i valget.
Suu Kyi er selve ansiktet utad i den burmesiske demokratibevegelsen. Hun ble plassert i husarrest i 1989. Året etter vant partiet NLD valget med en oppslutning på 80 prosent.
Men militærjuntaen erklærte valgresultatet som ugyldig ettersom Suu Kyi satt i husarrest.
Juntaen har lovet å holde et nytt valg i år, men har ennå ikke satt noen dato. Dette blir det første valget i Burma siden 1990.
Aung San Suu Kyi fikk tildelt Nobels fredspris i 1991 og er den eneste nålevende fredsprisvinneren som ikke fikk møte opp personlig under prisutdelingen i Oslo rådhus.