Størst tekst Større tekst Normal tekst

I Norge er det nesten økonomisk straffbart for ansatte å eie biter av bedriften de jobber i. Det er bakstreversk og en jobb for Trond Giske.

Relaterte saker

- Vil ha med en som «alle liker»

- Unødvendig å doble drivstoffprisen

Norge skaper mer enn EU

Giskes sjåfør må møte i retten

Krever krisetiltak for verftsindustrien

- Galt å selge Kreditkassen

- Aner ikke hva vi skal gjøre

Røkke inne i varmen igjen

Giske får kronprins-kritikk

Giskes sjåfør bøtelagt

Nøkkelord:

• Opera Software
• Jon S. von Tetzchner
• 2020
• 2020-gruppen
• Trond Giske

I går møttes den såkalte 2020-gruppen, som er mest kjent for at Kronprins Haakon ikke fikk være med, til sitt første møte. Gruppen av unge arvinger skal gi råd til hvordan Norge skal få ny vekst og nye bedrifter ti år fra nå.

De første uttalelsene utenfor Telenor kan gi oss frykt for at dette blir et supperåd. Arvingene virket lite forberedt, og John Fredriksens datter Cecilie fant ikke tid i sitt travle program til å delta på gruppens første møte.

Du finner listen over deltakerne her: 2020-gruppens første møte

Nå er det kanskje ikke noe galt i at Giske utvider sin horisont mot næringslivsledere som snart vil overta roret, men han bør lukke øret for syting om arveavgift og heller lytte til forslaget han i går fikk fra gründeren av Opera Software ASA - Jon S. von Tetzchner.

i motsetning til mange av de andre i gruppen, så har ikke Tetzchner arvet en formue. Han hoppet av fra Telenor med noen partnere og satset på å bygge en nettleser. Opera har stadig tatt små jafs mot Microsofts Internet Explorer på pc, men det er i mobilmarkedet Opera virkelig har lyktes. I fjor omsatte selskapet for 613 millioner kroner.

Tetzchner har bygget opp en verdensomspennende virksomhet basert på norsk kompetanse og relativt lite penger. Bransjen har gått opp og ned, men i perioder er nettopp det å holde på fagfolkene vanskelig og viktig. I motsetning til arvingenes selskaper har ikke Opera penger til å være internasjonalt lønnsledende. Og da blir det et problem at bedriften også sliter med særnorske regler som gjør det vanskelig å betale de ansatte med biter av bedriften.

Operasjefen har trolig rett i at ordet opsjoner har blitt et skjellsord. Det bunner i manglende kunnskap, misunnelse og noen saker som har vært kritikkverdige. Men da har det vært snakk om toppleder og risikofrie opsjoner i titalls millioner kroner-klassen.

For å ramme disse har Stortinget vedtatt skatteregler som gjør det praktisk umulig for Opera Software å knytte ansatte til selskapet ved å gi dem opsjoner - altså en rett til å kjøpe aksjer på et senere tidspunkt.

For det første må de betale en teoretisk beregnet gevinstskatt når de får opsjonen. (For feinschmeckerne skal det nevnes at teorien har fått skarp kritikk etter finanskrisen fordi den trolig bygger på forutsetninger som ikke holder). Men viktigere er at de som mottar opsjonen må betale skatt når de får den, og ikke når de faktisk selger aksjene og får gevinst. Loven tvinger altså de ansatte til å være kortsiktige.

Trond Giske fikk ikke med seg Kronprins Haakon i 2020-gruppen. Foto: Johansen, Erik

For det andre blir gevinster på opsjoner beskattet som lønn. Også det er litt misforstått og urimelig. I noen tilfeller er det rimelig (hvis man har opsjonen/aksjene i kort tid kan det være en fordel knyttet til eget arbeid) - i andre tilfeller er det klart urimelig fordi kursstigningen går over lang tid og ikke er knyttet til din egen arbeidsinnsats, men hvordan hele bedriften gjør det.

Tetzchner foreslår at man utsetter skatten til gevinsten faktisk er tatt, og at det lages ordninger hvor bare deler av opsjonsgevinsten blir lønnsinntekt hvis man sitter lenge på aksjene.

Begge deler er fornuftige tiltak for et næringsliv som er midt i omfattende kutterunder, og hvor det vil være i alles interesse at ansatte firer på lønnskravene og heller tar til takke med å få en liten bit av bedriften.

Men da må Trond Giske se fremover og ikke lytte for mye til arvingene i 2020-gruppen.