Arbeiderpartiet og politiet bruker barneovergrep som argumentasjon for å innføre massiv overvåkning av alle nordmenn.

- Redder vi ett barn, er det verdt det.

Det er kort oppsummert Arbeiderpartiets parlamentariske leder Helga Pedersens begrunnelse for at hun, og partiet, ønsker å innføre EUs omfattende Datalagringsdirektiv - et direktiv som i korte trekk går ut på å lagre alle opplysninger om hvem du kommuniserer med på internett, fasttelefon og mobil - samt lokasjonsdata, altså hvor du og den du kommuniserte med befant seg.

Arbeiderpartiet er det eneste av de tre regjeringspartiene som ønsker å innføre direktivet.

Les også: - Din mobil skal overvåkes

Lagringen av data inkluderer alle, uten unntak, og skal ifølge direktivets tekst være til hjelp for oppklaring av alvorlig kriminalitet.

Med en avansert mobiltelefon vil direktivet i praksis kunne føre til at du med relativt høy grad av nøyaktighet kan spores hvor du har befunnet deg til enhver tid.

Hva mener du om Datalagringsdirektivet? Si din mening i bunn av artikkelen!

Les også: Slik overvåkes du – hele tiden

Til tross for at Datalagringsdirektivet ble etablert i EU med utangspunkt i bekjempelse av terrorisme, har debatten i Norge i stor grad handlet om barnepornografi. Kripos har argumentert stanhaftig for at de kunne oppklart flere tilfeller av denne formen for kriminalitet om direktivet var innført.

Barneombudet vil ikke ha direktivet
Men nå får denne argumentasjonen kraftig motbør, og det fra noe uventet hold. I sin høringsuttalelse i forhold til direktivet, går Barneombudet imot innføringen. I konklusjonen av sin høringsuttalelse skriver ombudet følgende:

«Basert på de henvendelser Barneombudet mottar, synes det som om politi og påtalemyndigheten har en rekke utfordringer knyttet til det å ivareta barns rettsikkerhet i straffesaker. Men årsaken synes ikke først og fremst å ligge i fraværet av Datalagringsdirektivet. Den ensidige fokuseringen på at det er Datalagringsdirektivet alene som skal trygge barn mot seksuelle overgrep synes ut fra dette noe søkt.»

Derimot mener Barneombudet at direktivet vil være med på å endre samfunnet i en retning som ikke er til fordel for barn:

«Et annet aspekt som Barneombudet ønsker å trekke frem er problemstillingen rundt hvilket samfunn vi ønsker å overlevere til våre barn. Når så tunge aktører som for eksempel Datatilsynet peker på farene for en glidning i retning av et overvåkningssamfunn, uavhengig av de eventuelle positive sidene ved Datalagringsdirektivet, må dette vektlegges.

Barneombudet ønsker også å fokusere på sentrale sider ved barns oppvekstmiljø i denne konteksten, ikke minst barns rett til privatliv og respekt for barns integritet.»

Støtte til Datatilsynet
Barneombudet støtter dermed oppunder Datatilsynets høringsuttalelse på utrolige 56 sider, som innledes på denne måten:

«Datalagringsdirektivet vil innebære en massiv, statlig innsamling og lagring av opplysninger om hvilke personer som til enhver tid kommuniserer med hverandre ved hjelp av elektroniske hjelpemider, når denne kommunikasjonen skjer og hvor den enekte da befinner seg. Opplysningene skal lagres i minst seks måneder.

Datatilsynet mener at dette innebærer en betydelig trussel mot personvernet, både som en individuell rettighet og som et middel for å bevare den tilliten og maktbalansen mellom den norske stat og den sborgere, som er nødvendig i et demokrati.»

Motstand i LO
Til tross for at Arbeiderpartiet er tilhengere av det nye direktivet, har de ikke full støtte i LO for holdningen. Norsk Tjenestemannslag, med rundt 48.000 medlemmer som er ansatt i stat og kommune, er sterke motstandere ifølge sin egen høringsuttalelse. De er også sterkt kritiske til regjeringens egen høringsuttalelse.

«Utredningens gjennomgang av konsekvenser tar verken opp hvordan elektronisk kommunikasjon har endret seg etter at EU vedtok datalagringsdirektivet, eller hvordan vi kommer til å kommunisere i nær fremtid. Det er grunn til å tro at de fleste personer innen kort tid har smarttelefon, mens de fleste biler snart vil ha avansert kommunikasjonsutstyr. Dette er utstyr som kobler seg automatisk til Internett, kanskje mange ganger i løpet av et døgn, for å hente oppdaterte veimeldinger, sportsresultater, e-poster, opplysninger om været, osv. Opplysninger om alle disse oppkoblingene vil registreres og lagres, inkludert stedfesting av hvor telefonen eller bilen er.

Dette innebærer at det ikke bare skal registreres enkelte øyeblikk av våre liv, men at registreringen nærmest blir kontinuerlig.»

De fleste registrerte høringsuttalelser kan du lese her.

Høyre har fortsatt ikke bestemt seg
Med bare Arbiederpartiet i regjering som er tilhengere av direktivet, er Ap avhengig av støtte fra Høyre eller Fremskrittspartiet for å få gjennom direktivet. Frp har gitt klare uttalelser på at de er i mot, mens Høyre sentralt har virket positive.

- Dette er en sak som kommer til Stortinget til jul, og vi har ennå ikke konkludert. Vi sendte som kjent noen spørsmål om direktivet, som vi fikk et svar vi ikke syntes var særlig godt, sier partileder Erna Solberg til Nettavisen.

En rekke av partiets lokallag har vedtatt motstand mot direktivet, mens Høyre sentralt nå venter på blant annet høringsuttalelsene. Høringsfristen går ut neste uke.

- Det er også viktig å se på hva som er konsekvensene av å ikke innføre direktivet. Hva skjer om EU suspenderer den delen av EØS-avtalen som har med telekommunikasjon å gjøre? Det vet vi veldig lite om, sier Solberg.