Andelen innvandrere på sosialstønad er redusert med 1/3 på tre år.

- Innvandrere bruker i mindre grad enn før sosialhjelp.

Det sier Agnes Hirsch, rådgiver ved Statistisk sentralbyrå (SSB), til Nettavisen. Ferske tall fra byrået, som Nettavisen har fått tilgang til, kartlegger hvor stor andel av innvandrerne som mottok sosialhjelp fra 1999 til 2008.

SSB-rapporten viser at det har vært en sterk nedgang i andel innvandrere som mottar sosialhjelp, særlig fra 2005 til 2008.

I 2005 mottok tolv prosent av innvandrerne over 18 år sosialhjelp minst én gang i året. I 2008 hadde det tallet falt til åtte prosent.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) mener tallene viser at integreringspolitikken fungerer.

- Tallene viser en veldig positiv utvikling, og de viser at integreringstiltakene virker, sier Lysbakken til Nettavisen.

Han mener at det er enkelte ting i integreringsdebatten som er viktigere enn andre.

- Utdanning og jobb er viktigere enn hvilke plagg man går med, og dette viser at vi lykkes med det viktige, sier inkluderingsministeren.

Flest afrikanere
Innvandrere er en svært sammensatt gruppe, og det gjenspeiles også i tallene til SSB.

Innvandrere fra Norden, Nord-Amerika og EU-/EØS-landene, i stor grad arbeidsinnvandrere, bruker i svært liten grad sosialhjelp. Kun én til to prosent av disse mottar sosialhjelp, mot for eksempel 26 prosent av alle flyktningene.

Allikevel har det vært en sterk reduksjon i bruk av sosialhjelp også blant flyktninger. I 2005 var andelen av disse på sosialstønad oppe i 36, med andre ord var det en nedgang på ti prosentpoeng på tre år.

Innvandrere fra Afrika er den verdensdelsgruppen som har en høyest andel av sosialhjelpsmottakere.

- Også andel afrikanere på sosialhjelp er redusert, fra 30 prosent i 2005, til 25 prosent i 2008, sier Hirsch.

- Finnes ikke en bedre integrerer
Forskningssjef ved forskningsinstituttet FAFO, Anne Britt Djuve, har sett den samme utviklingen som tallene til SSB viser.

- Jeg har et helt klart inntrykk av at det er færre innvandrere som mottar sosialhjelp, sier hun, og peker særlig på to årsaker til dette.

- Arbeidsmarkedet var i vekst fra 2005 til 2008, og det finnes ikke en bedre integrerer enn arbeidsmarkedet. I tillegg kom introduksjonsordningen på plass for noen år siden, forteller Djuve.

Introduksjonsordningen har som formål å «styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet», ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), og er særlig aktuell for flyktninger. Programmet varer normalt sett i to år, og skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk, innsikt i norsk samfunnsliv, og forberede innvandrerne for deltakelse i yrkeslivet.

- Introduksjonsordningen har gjort at færre nyankomne flyktninger mottar sosialhjelp, fordi de går på introduksjonsstønad. I tillegg har det antakeligvis bidratt til økt sysselsetting etter at de er ferdige med programmet, sier Agnes Hirsch ved SSB.

Frp: - Skremmende
Innvandringspolitisk talsmann i Frp, Per Willy Amundsen, lar seg ikke imponere særlig av tallene i SSB-rapporten.

- Alt som viser at dette har gått ned er jo positivt, men SSB sier at det i stor grad skyldes arbeidsinnvandrere. Det blir håpløst å måle alle innvandrere under ett, da det er særlig innvandrere fra noen land som mottar mye sosialhjelp, sier Amundsen, og peker på Irak, Afghanistan og Somalia som eksempler.

- Mye av dette er jo skremmende, for eksempel at så mange afrikanere mottar sosialhjelp. 25 prosent ifølge rapporten, det betyr at hver fjerde afrikanske innvandrer mottar sosialhjelp, sier han.

Hvis man ser på tallene fra 2005 til 2008 ser man jo at de fleste tall går ned, også for gruppene «flyktninger» og «afrikanere», sistnevnte fra 30 til 25 prosent. Er ikke det positivt?

- Jo, hvis det betyr at de går over i jobb, og ikke over i uførepensjon, sier Amundsen.

- Amundsen avslører seg selv

Lysbakken har ikke mye til overs for Per Willy Amundsens kommentarer til tallene.

- Jeg synes det er veldig smålig. Amundsen avslører seg selv, han er ikke i stand til å glede seg over den positive utviklingen. Han er ikke interessert i å se på hva som virker, bare å få fram det negative og skåre poeng på det, sier Lysbakken.

Lysbakken skryter særlig av introduksjonsprogrammet.

- Det viser at det hjelper å stille krav til innvandrere om at de skal lære seg norsk, og gjøre dem klare for arbeidslivet. Når 63 prosent av de som gikk ut av programmet i 2007 var i arbeid ved utgangen av 2008, er det veldig positivt. Vi må huske at de som tar dette programmet er blant dem med størst utfordringer, med en tøff bakgrunn, og som har vært i landet i kort tid, sier han.