Norge priser forskningen som har gitt oss superteleskopene, men norske astronomer får ikke være med der det skjer.

Med kong Harald som prisutdeler får tre verdenskjente astrofysikere til uka en norsk pris på en million dollar for sine bidrag til å revolusjonere astronomien med ny teleskopteknologi. Men norske astronomer sitter på gangen når Europas ledende stjernekikkere drar til observatoriene i Chile for å dra nytte av den samme teknologien.

Står utenfor ESO
Norge er nemlig ikke med i det europeiske samarbeidet for astronomisk forskning (European Southern Observatory - ESO) - der for eksempel nabolandene Sverige og Danmark har vært med i en årrekke. Det er ESO som snart går i gang med å bygge verdens største teleskop, E-ELT, på fjelltoppen Cerro Armazones i Chile, 3060 meter over havet. Det skal stå klart i 2018 og får et speil på 42 meter i diameter, fem ganger større enn det du i dag finner i nærheten på Paranal-observatoriet og ESOs Very Large Telescope (VLT). Speilteknologien og også andre nyvinninger i ELT kan astronomene takke prisvinnerne for (se faktaramme om Kavliprisen).

- Et paradoks
Lederen for priskomiteen, professor Oddbjørn Engvold, innrømmer at det er et paradoks at Norge står utenfor forskningssamarbeidet som direkte drar nytte av denne teknologien.

- Det hadde vært ønskelig om Norge var med i ESO, sier astrofysikeren til Nettavisen.

- Ikke noe B-lag
Han peker på at norske astronomer også utenfor ESO har tilgang til de dataene som samles inn, men at man ville hatt betydelige fordeler av å delta aktivt i dette forskningssamarbeidet.

- Vi har en gruppe forskere på dette området som fullt ut ville være i stand til å utnytte fordelene i ESO-samarbeidet. De utgjør absolutt ikke noe B-lag i europeisk sammenheng, sier han.

Engvold peker på at Norge er aktivt med i andre prosjekter, både bakkebaserte og i rommet, og at det alltid vil være et spørsmål om prioriteringer, men råder de som bestemmer til å se grundig på hva Norge har å vinne og tape ved å stå utenfor ESO.

Kunnskapsdepartementet sier nei
Inngangsbilletten vil være 350 millioner kroner, mens Norge må regne med 10 prosent av dette i årlige utgifter, etter det Nettavisen får opplyst. Forskningsminister Tora Aasland (SV) sier man så langt ikke har vurdert at Norge bør prioritere deltakelse i ESO fremfor andre internasjonale organisasjoner. (Se utfyllende svar lenger ned).

Andreas O. Jaunsen er en av astronomene som gjerne skulle ha sluppet inn i varmen i ESO.

- Spørsmålet er om Norge vil være med i forskningsfronten på astronomi i fremtiden eller ikke. Da er det helt avgjørende at vi kan delta i disse prosjektene, sier Jaunsen til Nettavisen.

Dette er ESO European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 14 land. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor og planlegger nå altså et ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop på Cerro Armazones. Se videovindu.

Norsk deltakelse er ønsket
Selv jobbet han som astronom ved det som i dag er verdens største observatorium og håper å kunne være med når verdens største teleskop (E-ELT) skal stå klart til bruk i 2018. Men det avhenger altså av at Norge blir med i ESO-samarbeidet, der vi er ønsket velkommen, men alltid har stått utenfor.

Jaunsen sier astronomene har mye å takke de tre som nå får Kavliprisen i astrofysikk for.

- Deres bidrag har vært uhyre viktige for at forskningen på dette området har beveget seg framover som den har. Man ønsker seg større teleskoper fordi man ønsker høyere oppløsning og på den måten kan se flere detaljer. Desto større speil, jo bedre oppløsning, forklarer Jaunsen. Men verdens vitenskapsmenn har måttet legge hodene i bløt lenge for å komme opp med de tekniske løsningene for å skape disse superteleskopene.

Han sier det først er de siste ti årene man har sett testinstrumenter som har vist at denne teknologien fungerer i praksis.

Datakraft og finmekanikk
E-ELT, som står for European Extremely Large Telescope, setter altså solid rekord med et speil på 42 meter i diameter. Det vil bestå av over 1000 segmenterte speil, hver på 1,4 meter med en sekskantet form. Ved hjelp av voldsom datakraft og finmekanikk styres disse speilene individuelt.

E-ELT vil også ta i bruk en annen teknologi som en av Kavliprisvinnerne står for, nemlig utviklingen av adaptiv optikk som korrigerer for turbulenseffekten fra atmosfæren som skaper problemer for astronomene.

- Når vi ser at lyset fra en stjerne blinker, skyldes det denne turbulensen i atmosfæren. Datastyrte deformerbare speil som endrer fasong flere tusen ganger i sekundet er teknologien som begrenser dette problemet, sier Jaunsen.

Dette ser de etter
Forskningen ESO står bak handler blant annet om å studere eksoplaneter, planetene som er å finne i andre solsystem. Med den neste generasjon megateleskop som ELT vil astronomene kunne studere lyset fra planetene for å finne ut hvilken kjemisk sammensetning atmosfæren på den aktuelle planeten har. Er det eller har det for eksempel vært grobunn for liv der? Eksempel på andre forskningsoppgaver er å direkte måle universets ekspansjon, studere sorte hull og de første stjernene som ble dannet i universet

- Vil være godt investerte penger
- Jeg mener det vil være godt investerte penger om Norge deltar i ESO. Det vil ikke bare gavne astronomene og deres forskning, men også resten av samfunnet. Norsk industri kan levere teknologi på kontrakter til ESO, og vår deltakelse vil gavne undervisningen i fysikkfagene. Videre kan vi regne med at teknologi som astronomene her bruker etter hvert vil komme ned på forbrukernivå, slik vi har eksempel på med CCD-brikkene - bildebrikkene du i dag finner i digitale kameraer. Dette var noe astronomer tok i bruk første gang på slutten av 1970-tallet, sier Jaunes.

Dette sier departementet
Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland sier dette til Nettavisen om deltakelse i ESO.

- Vi er opptatt av internasjonalt samarbeid og deltakelse i internasjonale infrastrukturer. Medlemskap i internasjonale organisasjoner vurderes på bakgrunn av faglige satsinger ved norske forskningsinstitusjoner og nasjonale forskningspolitiske prioriteringer. Ved konkrete vurderinger av deltakelse må vi også forholde oss til budsjettrammene. Foreløpig har disse vurderingene ikke tydet på at Norge bør prioritere deltakelse i ESO fremfor andre internasjonale organisasjoner.