Trond Lepperød Tips meg @tvitretrond

Størst tekst Større tekst Normal tekst

Surfing med nettleseren Mosaic med sprakende modemlyd og ustabile ISDN-linjer. Vekker det minner?

1996: Dagbladet kom med sin nettutgave våren 1996, noen dager etter Brønnøysund Avis, som var først av de norske. Foto: Faksimile

FØRSTE OL PÅ NETT: Vinter-OL på Lillehammer var på internett i 1994. Her er nettsiden fra den gang. Foto: Faksimile

NY PÅ NETT: Nettavisen var på lufta i 1996. Her er oppslaget fra 29. desember det året. Foto: Faksimile

NORSK TEKNISK MUSEUM, OSLO (Nettavisen): For dagens 15-åringer er det helt gresk.

Internett i internetts barndom imponerer ikke generasjonen som har vokst opp med YouTube og Facebook.

De kom til verden da nordmenn for første gang kastet seg ut på world wide web.

- Så tregt det går, var omkvedet blant 15-åringene som fikk surfe på gamle nettsider på en noenlunde tidsriktig Pentium 2-maskin (fra 1998 eller der omkring) med 14 tommers skjerm og 64 megabyte minne på Norsk teknisk museum onsdag.

Del på facebook

Tilbake til 1990-tallet
Den lille tidsreisen ble stelt i stand i anledning av at den norske søkemotoren Kvasir feiret seg selv og sine 15 år.

Det var 60 ungdommer i 15-års alderen fra Kastellet skole på Nordstrand i Oslo som fikk æren av å prøve internett slik det var i året de ble født.

- Virker tungvint
- Det virker litt mer tungvint, sier Karine Hoel og Karianne Fredenlund, begge 14 år, mens de studerer teksttunge nettsider med enkle illustrasjoner fra 1995.

- Bare det at man måtte ringe opp på telefonen for å få internett! sukker Karine.

Her kan du høre modemlyden

Jentene er som jevnaldrende flest fortrolige med internett og bruker det blant annet i skolearbeidet.

Skolens egne sider med lekseplaner og oppgaver er blant de tingene de bruker. Grensesnittet og muligheten som møter dem på nettet i dag er selvsagt noe helt annet enn den gang.

- Den teknologiske utviklingen går fort, erkjenner Kvasir-gründer Steinar Kjærnsrød.

Norsk internettjubilant
Jubilanten Kvasir begynte som en innholdskatalog for Oslonett. Oslonett var i gang allerede fra 1993, da det ble åpnet for kommersiell bruk av internett. Her kunne bedrifter annonsere sine varer og tjenester. Det som møtte et fåtall brukere den gang var sort/hvitt sider med et enkelt, tekstbasert grensesnitt. Sidene for Lillehammer-OL i 1994 vekket oppsikt. I samarbeid med NTB sørget Oslonett for å formidle nyhetene fra idrettslekene ut til verden via nettet.

Det var Steinar Kjærnsrød i Oslonett som hadde ideen til Kvasir, en norsk innholdskatalog for internett etter modell fra Yahoo og AltaVista. Kvasir kom på lufta våren 1995 etter at Oslonetts Perl-programmerer Gisle Aas hadde laget en prototype.

- Jeg husker han dro hjem og at vi hadde den på lufta allerede dagen etter, minnes Kjærnrød.

Kvasir var en redigert innholdskatalog som viste brukerne hva de kunne finne på datidas internett. Først senere fikk Kvasir også en søkemotorfunksjon, som er det viktigste i dag.

Norge er forresten et av få land som holder seg med en en nasjonal søketjeneste. Tsjekkia, Kina og Russland er de andre, kanskje med blandede motiver.

De første nettavisene
Brønnøysund Avis var for øvrig den første norske avisen som presenterte en nettutgave. Det skjedde 6. mars 1995.

Noen dager senere kom Dagbladet med sin nettutgave.

Den avisa du leser nå, Nettavisen, var den første norske nettavisen som ble etablert uten å ha en papiravis i ryggen. Det skjedde 1. november 1996.

MED TIDSRIKTIG MASKIN: Karine Hoel og Karianne Fredenlund var to av ungdommene som onsdag fikk prøve internett slik det artet seg i året de ble født. Foto: Trond Lepperød/Nettavisen