Tjenester

Så enkelt kan du søke forbrukslån

- Bedre støtteordninger kunne løftet 10 000 barn i Norge ut av fattigdom.

Antall barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt øker, det viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).

I perioden 2004-2006 tilhørte 67 000 barn slike økonomisk utsatte husholdninger, mens antallet økte til 74 000 barn i årene 2007-2009. Samtidig har det blitt færre eldre med vedvarende lavinntekt.

- Flere forhold påvirker økningen av fattige barn
NOVA- forsker, Mona Sandbæk, lister flere årsaker til denne økningen:

- Flere forhold bidrar til at andelen fattige barn øker. Det generelle inntektsnivået i Norge har økt svært mye de siste årene, og fattigdomsgrensen blir dermed skjøvet kraftig oppover. Overføringer og støtteordninger vil også ha betydning for hvor mange barn som lever under lavinntektsgrensen. Disse ordningene har ikke holdt tritt med inntektsutviklingen. Barnetrygden brukes gjerne som eksempel. Forskere fra SSB (Epland og Kirkeberg, 2007) har vist at dersom barnefamilier midt på 2000-tallet hadde mottatt like mye barnetrygd målt i faste kroner som 10 år tidligere, ville minst 10 000 barn blitt løftet ut av lavinntektsgruppa, sier hun til Nettavisen.

- Økt innvandring og høyere medianinntekt
Seniorrådgiver, Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk, Jon Epland, trekker også fram tilsvarende forklaringer:

- Generelt er det forskjellige forklaringer: Det viktigste er økt innvandring. For andre grupper er det klart at medianinntekten. Medianen trekkes opp av høye lønninger og godt arbeidsmarked. Stønadene har stått stille, opplyser han til Nettavisen.

Sandbæk er prosjektleder for «Barns levekår - betydningen av familiens økonomi for barns hverdag», et samarbeidsprosjekt mellom NOVA og Norske Kvinners Sanitetsforening.

Ikke store forskjeller mellom lavinntekstbarn og andre jevnaldrende
Målsettingen for en av undersøkelsene har vært å utforske hva inntekten betyr for ulike sider ved barns hverdag. Hovedfunn fra 2009 viser at barn som vokser opp i familier med lav inntekt ikke skiller seg mye fra andre barn. Eksempelvis trives de like godt på skolen, de har et like godt forhold til lærerne og de har et like godt forhold til foreldrene sine. Samtidig fremkommer det noen forskjeller i materialet. Noen barn i familier med lav inntekt

- får litt dårligere karakterer
- skulker skolen noe oftere
- dropper oftere ut av videregående skole
- opplever sin helse som dårligere enn barn og unge. Her har forskjellene blitt større med alder.

På barne- og ungdomsskolen deltok barn fra familier med lav inntekt, særlig jenter med ikke-vestlig minoritetsbakgrunn, mindre i organiserte fritidsaktiviteter enn barn fra familier med høy inntekt. Sandbæk ønsker samtidig å understreke at man ikke kan generalisere resultatene til å gjelde alle barn i lavinntektsfamilier.

Innvandrerbarn overrepresentert blant de dårligst stilte
Tallene fra SSB viser at barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert blant dem med vedvarende lavinntekt, og står for det meste av økningen i antallet økonomisk utsatte barn fra 2004 til 2009. Årsaken er ofte en kombinasjon av barnerike familier og svak yrkestilknytning hos foreldrene. Drøyt 43 prosent av barna i lavinntektsgruppen har innvandret til Norge, eller er født her i landet av foreldre som har innvandret.

Dårligere levekår for lavinntektsfamilier
Ifølge NOVAS undersøkelse har de aller fleste av de undersøkte familiene bedret inntektene og levekårene sine. Likevel fremkommer det at de familiene som hadde lav inntekt tidlig på 2000- tallet, fortsatt har lavere inntekt og dårligere levekår sammenlignet med familier som hadde høyere inntekt da undersøkelsen startet. Disse familiene

- eier sjeldnere sine egne boliger
- har noe sjeldnere tilgang til forbruksgjenstander som oppvaskmaskin og bil
- opplever sin egen økonomi som vanskeligere
- har en markert dårligere helsesituasjon