- Dette er et stort problem for personer med akutte psykiske kriser, sier professor Bengt Karlsson.

Tilgjengelig, lavterskel, fleksibel. Slik skulle de ambulante akutteamene sikre rask og god hjelp for personer i akutte psykiske kriser innen 2008.

Hva med kriser etter stengetid?
Men istedenfor å være et døgnåpent supplement til det ordinære akuttilbudet ved sykehusene, har mange av landets ambulante akutteam åpningstider kun mellom 8 og 16.

- På nasjonalt nivå skal teamene ha høy grad av tilgjengelighet, også på kveldstid og om natten. Men det er ikke mange team som er tilgjengelig på disse tidspunktene. Dette er bekymringsverdig, sier professor Bengt Karlsson ved avdeling helsefag, Høyskolen i Buskerud (HIBU) til Nettavisen.

Ikke godt nok
Karlsson har sammen med professor Marit Borg, også ved avdeling for helsefag, gjort en omfattende gjennomgang av psykiatriens ambulante akutteam i Norge. Funnene viser et tilbud i utakt med myndighetenes krav, brukernes behov og forskernes anbefalinger.

Faglig sterk
Likevel fortelles det om høy faglig kompetanse blant de ansatte i teamene.

- Det vi ser er at det er veldig stor variasjon i hvordan teamene arbeider. Det er store variasjoner i arbeidstider, tilgjengelighet og fleksibilitet. Samtidig er det høy faglig kompetanse blant de ansatte. Det er psykisk helsearbeidere, psykologer og mange har videreutdanning innen ulike terapeutiske fag. Dette ser vi på som veldig oppmuntrende. Likevel er alle ulikhetene en bekymring, sier Karlsson og legger til:

- Det er ikke intensjonen at folk må ha henvisninger fra blant annet fastlege, det er nettopp for å gi et lavterskeltilbud at ambulante akutteam er opprettet.

- Skulle få hjelp innen 24 timer
Selv om teamene blir mer spesialiserte, påpeker han at det ikke var dette som var hensikten med tilbudet.

- Ordningene skulle samordnes, ikke spesialiseres. Det skulle være et lavterskeltilbud, der man skulle få hjelp innen 24 timer. Det er et problem at det ikke er blitt slik. Entydig forskning viser at det har veldig god effekt med rask respons. Nå ambulerer pasienter og pårørende i stor grad istedenfor teamene, forteller professoren.

- På hvilke måte påvirker dette brukerne?

- Det er vanskeligere å få disse tjenestene, noe som strider mot helsepolitiske føringer. Å få rask hjelp var bakgrunnen for å opprette denne ordningen. Veien inn i systemet kan bli mye lengre, og man må gå veldig mange ledd istedenfor ett. Det er helt klart et stort problem.

Dette er suksesskriteriene
Borg trekker fram tilsvarende:

- Målsettingen med akutteamene er å gi hjelp hjemme raskt, og tilby god behandling sammen med dem man lever og bor med. Det tilrettelegger for en mer human praksis og mer humane innleggelser der det er nødvendig eller man er enig om at dette er en god plan. Et mål i norsk psykisk helsevern er jo å redusere tvangsbruk og unngå dramatiske innleggelsene med tvang og politi. Hjelpen skulle heller komme tidlig til slik at problemstillinger og tiltak kan diskuteres sammen med personen det gjelder og de pårørende, sier hun og tilføyer:

- Suksesskriteriene for tjenesten er at det er én dør inn i systemet, at det er åpent hele tiden og lett tilgjengelig.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Kan traumatiserte suicidale
- Hva med svært kritiske grupper, som suicidale – hva er konsekvensene av et lavterskeltilbud som ikke fungerer?

- De er også en gruppe her, andre studier viser også at noen av de som henvender seg til de ambulante teamene er suicidale. Om de ikke får hjelp, blir de lagt inn. Innleggelse er ikke entydig positivt, og kan oppleves som traumatiserende, forklarer Karlsson.

Forskerne forklarer det manglende døgntilbudet med prioritering av ressurser.

- Det er i stor grad opp til helseforetakene å fordele ressursene og prioritere mellom ulike tjenesteformer. Det er jo kostbart og ressurskrevende å drive akuttavdelinger på sykehus. I andre land har man valgt å prioritere ambulante akuttilbud til befolkningen, forklarer Borg.

- Mye kan gjøres lokalt
Hun sier det altså er helseforetakene som bestemmer ressursfordelingen.

- Mye er desentralisert. Samtidig er det prioriteringer og føringer fra sentrale myndigheter som drifter og forvalter dette. Myndighetene legger imidlertid ikke sterke føringer, så det er mye som kan avgjøres lokalt.

- Hvilke konsekvenser eller implikasjoner har funnene?

- I Norge lages det nå nasjonale anbefalinger for ambulante akutteam, og vi regner jo med at denne kunnskapen vil tas i bruk der.

- Hva er deres konklusjoner og forslag til bedring av situasjonen?

- Veien fra forskning til implikasjoner i praksis er mange ganger veldig lang. Vi har presentert resultatene våre i mange ulike fora, blant annet i Helsedirektoratet og for det nasjonale akuttnettverket, det som skal utvikle de nasjonale anbefalinger. Vi har også har publisert 20 -25 vitenskapelige artikler, samt noen populærvitenskapelige.