Tjenester

Så enkelt kan du søke forbrukslån

Etter 15 år i Norge kan Yousef (18) endelig bli norsk statsborger.

OSLO (Nettavisen): Han er født i Irak, men har bodd nesten hele livet i Norge. Nå øyner Yousef Shamari (18) håp om at statsborgerskap-drømmen endelig skal gå i oppfyllelse. En forskriftsendring som trådte i kraft 1. juli gjør at han og mer enn 900 andre endelig kan søke om norsk statsborgerskap.

Føler seg som en annenrangs borger
- Jeg føler meg norsk. Jeg skulle ønske også jeg fikk en bekreftelse på at jeg var norsk, sier han til Nettavisen.

Enn så lenge føler han seg som en annenrangs borger. Han ønsker å kunne dra utenlands og bli bedre kjent med sine røtter, han vil praktisere spansk og han vil delta i stortingsvalget neste år.

Yousef Shamari bor sammen med mor og far og tre søsken i Groruddalen i Oslo. To av søsknene er født i Norge, men heller ikke de har norsk statsborgerskap ennå. Han er i ferd med å avslutte videregående utdanning, jobber i skobutikk og driver med dans og fotografering på fritiden. Han er en av mange flyktninger som har vokst opp i Norge, har norsk skolegang, norske venner og en opplevelse av norsk identitet, men som er rammet av myndighetenes tvil om foreldrenes identitetspapirer. I fjor kom regjeringen til at denne tvilen likevel ikke skal få ødelegge livet til så mange barn. Daværende statsråd Audun Lysbakken lovet like før jul i fjor å rydde opp.

Kronikk vekket debatt
En kronikk Shamari skrev på nettsida Framtida.no bidro til å vekke politikernes og medienes oppmerksomhet. Den hadde tittelen «Hva betyr det lille røde passet?».

«I en krigssituasjon kan det oppstå mye følelsesmessig kaos, som tvinger familiens overhode til å gjøre det han må for å redde livet til familien sin. Dette er en menneskelig faktor som systemet ikke klarer å ta hensyn til», skrev Shamari blant annet i dette innlegget.

- Alt ligger i myndighetenes hender
Nå krysser han fingrene for en endring.

- Alt ligger i myndighetenes hender. Mer får jeg ikke gjort. Det at jeg arver identitetstvil har ødelagt alt, sier Shamari.

Trer i kraft fra 1. juli
Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet fastsatte 19. juni 2012 en endring i statsborgerforskriften. Denne forskriftsendringen trer i kraft 1. juli, og den innebærer nye måter å klarlegge identitet på. Det fører til at flere personer som er født i Norge eller som har kommet til Norge i ung alder kan bli norske statsborgere.

- Viktig regelendring
- Jeg ønsker at personer som bor permanent i Norge skal bli norske statsborgere og er veldig glad for at flere barn og unge nå får denne muligheten. Personer som er født i Norge eller som har kommet i ung alder, vil ha en sterk tilknytning til Norge. Statsborgerskapet gir fulle rettigheter i landet. Derfor er det viktig at vi nå gjør denne regelverksendringen slik at flere kan få norsk statsborgerskap, uttalte barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV) tidligere denne måneden. Hun arvet sakskomplekset fra sin partikollega Audun Lysbakken.

Fram til nå har mange barn fått avslag på søknad om statsborgerskap, ofte fordi myndighetene mener det er uklar identitet for en eller begge foreldre. Det er særlig søkere fra Somalia, Afghanistan og Irak som slik har havnet mellom barken og veden.

Omfatter flere enn 900
Forskriftsendringene omfatter mange. Bare i 2010 fikk rundt 900 personer i denne gruppen avslag på sine søknader om statsborgerskap fordi de hadde uklar identitet. Med de nye reglene vil de kunne bli norske statsborgere med fulle rettigheter.

Fra forskriftsordningen ble varslet, ble en rekke saker om statsborgerskap stilt i bero inntil videre. Fra 1. juli kan disse behandles. Personer som har fått avslag kan søke på nytt.

Fra departementets side heter det at disse sakene skal behandles raskt, vesentlig raskere enn de rundt tolv månedene det vanligvis tar å få svar på en søknad om statsborgerskap.

- Jeg er blitt skuffet før, så jeg tør ikke ha for store forhåpninger. I fjor ble jeg lovet statsborgerskap i julegave. Denne gangen må det være sant, sier Yousef Shamari.

- Vil instruere UDI og UNE - Hvor mange er det som nå kan søke om statsborgerskap etter denne forskriftsendringen? -Vi hadde en opptelling i 2010 og fant da at det var 900 i målgruppen som hadde fått avslag fordi de hadde uklar identitet. Men det er vanskelig å si hvor mange det er som nå kan søke, sier statssekretær Ahmad Ghanizadeh (SV) i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. - De som nå omfattes av forskriftsendringen er lovet en rask saksbehandling. Når kan de regne med å få svar? - Forskriften trer i kraft fra 1. juli, og regjeringen vil instruere UDI og UNE om å prioritere behandlingen av disse sakene. Vanlig saksbehandlingstid for statsborgersaker er 12-13 måneder. Her håper vi på en betydelig kortere saksbehandlingstid. - Hva vil dere si til alle de som har måttet ventet så lenge på muligheten til å søke statsborgerskap, til tross for at de er født i Norge eller har vokst opp her og føler seg norske? Får de en beklagelse med på veien? - Jeg vil først og fremst ønske dem velkommen og si at det er positivt for Norge at de har dette ønsket om å bli norske statsborgere og ønsker å bli her, sier Ghanizadeh.