Tjenester

Så enkelt kan du søke forbrukslån

Syria-ekspert om tiden etter revolusjonen

Onsdag ble flere av president Bashar al-Assads viktigste støttespillere i Syria drept av en selvmordsbomber i Damaskus .

- At opprørsstyrkene har hatt suksess med et så stort attentat, er utvilsomt en fjær i hatten for opprørerne, sier historiker, professor og Syria-ekspert Knut S. Vikør ved Universitetet i Bergen til Nettavisen.

Eksil i Sverige
De fleste eksperter mener det nå bare er et spørsmål om tid før al-Assad må gi fra seg makten.

Den arabiske revolusjonen har nemlig lært oss én ting. Folket får viljen sin til slutt. Folk har sett seg lei av riggede folkeavstemninger, korrupsjon og maktmisbruk fra toppene og deres familier.

Men hva er egentlig alternativet? Hvem er disse opprørerne, og hvem leder troppene mot det endelige nådestøtet ved presidenpalassene i Damaskus?

- Det er ingen samlende leder. Den største gruppen, det syriske nasjonalrådet, var lenge ledet av en sosiologiprofessor, Burhan Ghalioun, men han er gått av til fordel for en syrisk kurder, bosatt i Sverige, som nok fortsatt er relativt lite kjent. Elles er det mange enkeltpersoner som gått over i opposisjonen, men ingen som peker seg ut som en kjent og samlende lederfigur, sier Vikør.

Akseptert av alle?
Den 56 år gamle aktivisten Abdulbaset Sieda har i mange år levd i eksil i Sveige. Han var den eneste kandidaten til å erstatte den Paris-baserte eks-lederen Burhan Ghalioun da opposisjonen sist var samlet i Istanbul i juni. Ghalioun trakk seg som SNC-leder etter beskyldninger om maktkonsentrasjon og elitisme, blant annet at rådet manglet kontakt med grasroten.

- Han er en akademiker. Han er også en velkjent moderat mann. Vi burde ikke begynne å spekulere hvorvidt han har sekulære eller islamske hensikter. Han har blitt akseptert av alle, sa medlem av SNC, Abdel Hamid al Attassi etter valget av den nye opposisjonslederen, ifølge AP.

Lite jihadister
Det mange lurer på, er hva som vil skje med Syria når al-Assad omsider forsvinner fra overflaten.

Det muslimske brorskap fikk mange i Vesten til å heve øyenbrynene da de i år vant det første demokratiske valget på flere tiår.

Ifølge Knut Vikør har brorskapet også et sterkt fotfeste i Syria, selv om mange av opprørerne er sekulære avhoppere fra det sittende regimet.

- Det er lite ytterliggående jihadister i Syria, og de blir holdt utenfor opposisjonsgruppenes organer, så det er liten fare for at de skal få makten, sier Knut Vikør.

- Det har vært en av motsetningene mellom opprørerne, det Muslimske brorskapet - som er moderate heller enn ytterliggående islamister - var sterke i eksil, og mange inne i landet mente de var for dominerende i Nasjonalrådet, og har derfor opprettet egne opprørsorganer. Det vil derfor bli en av problemstillingene dersom de vinner, hvor stor relativ styrke de sekulære og brorskapet vil få.

- Gamle venner kan bli fiender
Er det grunn til å tro at Syria går lysere tider i møte dersom al-Assad sitt regime velter?

- Det vil bli "lysere" tider for noen, spesielt de som var mest undertrykt under Assad - spesielt den gamle opposisjone - og det vil bli "mørkere" tider for andre, som ikke har hatt det så ille nå, men som vil merke usikkerhet og uro, sier Midtøsten-eksperten.

Hva kan vi lære av erfaringene fra de andre regimene som har falt under revolusjonen?

- Så lenge det gamle regimet sitter, kan opposisjonen stå samlet mot denne. Men når en seier er vunnet, går det kort tid før den gamle motstanderen er glemt, og helt nye problemer dukker opp. Da fordeler de som før sto samlet seg på heilt nye skillelinjer, og gamle venner kan bli fiender, sier Vikør.