RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Asylsøkere kan bidra med å vaske, men får ikke lov å lage mat på transittmottakene. Bildet er tatt utenfor Politiets Utlendingsenhet tidligere i høst.
Asylsøkere kan bidra med å vaske, men får ikke lov å lage mat på transittmottakene. Bildet er tatt utenfor Politiets Utlendingsenhet tidligere i høst. Foto: Berit Roald (NTB scanpix)

Asylsøkerne får ikke lov til å lage mat

Sist oppdatert:
Enkelte asylsøkere klager på maten, men de får ikke lov til å lage mat selv.

Flere ganger de siste ukene har det vært eksempler på at asylsøkere klager over mat og hygiene på transittmottak eller såkalte akuttmottak i Norge.

Lørdag kveld protesterte rundt 60 av de 180 asylsøkerne på akuttmottaket Kolstad utenfor Sarpsborg på forholdene.

– Vi får dårlig med mat og det er ingen transport slik at vi kan komme oss til byen for å handle, fortalte en av asylsøkerne.

Utover de dårlige matforholdene fortelles det om dårlig vasking av toaletter og lite å gjøre på stedet.

Dårlige forhold

Tidligere har andre klaget på forholdene ved Refstad transittmottak. Uhygieniske forhold og dårlig mat ble nevnt også der.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Transittmottaket på Refstad har blitt kritisert for de hygienske forholdene.


- Det luktet forferdelig av gammel fukt. Rommet hadde to køyesenger og et bord og en stol. Vi trengte et rent sted, men det fikk vi ikke, fortalte syriske Mohamad og Duaa til Nettavisen. 

De fortalte også om mye bråk, svært skitne toaletter, dårlige dusjforhold og dårlig mat.

- Helt naturlig at de bidrar

Men hvor mye kan egentlig asylsøkerne bidra for å få det bedre? Vi spurte regionsjef i Hero, Ketil Blinge som har ansvar for Heros transittmottak. Hero er Norges største asyloperatør.

Regionsjef i Hero, Ketil Blinge, forklarer hvorfor beboerne på transittmottakene ikke kan lage mat.

- Det er begrenset hvor mange oppgaver en kan pålegge beboerne. De kan bidra med enkle oppgaver, dugnadsarbeid. For eksempel å rydde inne og ute. Det er helt naturlig at de bidrar, dette er hjemmet deres for en kort periode.

I utgangspunktet skal asylsøkere være på et transittmottak eller et akuttmottak i bare noen få dager. Men på grunn av den enorme pågangen, har enkelte asylsøkere bodd på blant annet akuttmottaket på Brunstad i Stokke i hele seks uker.

- Vasker beboerne selv?

- De vasker noen arealer. De hjelper blant annet til i kantinearealene, tørker over bordene og er med på å vaske fellesarealer. Sanitære forhold er det profesjonelle som håndterer, sier Blinge.

Han forteller at de oppfordrer beboerne til frivillig innsats på de midlertidige mottakene.

- Det er stort sett ikke vanskelig å få noen til å bidra i stedet for å sitte med hendene i fanget. Vi kaller det beboermedvirkning.

- Mathygiene krever opplæring

Men én ting får beboerne ved transitt- og akuttmottak ikke gjøre.

- De kan ikke lage maten. Årsaken til det er at botiden er så kort. Dette handler om mathygiene som krever opplæring. Da må veldig mange læres opp veldig fort og så forsvinner de. Derfor kan de ikke bidra til selve matproduksjonen. Men de kan gjerne hjelpe til å rydde etter maten, forklarer han.

Enkelte steder kan beboerne etter avtale med Mattilsynet bidra med oppvasken. Men også der er det krav om opplæring.

På de såkalte akuttmottakene er det svært begrensede krav til hva slags tjenester asylsøkerne får. Det er snakk om tak over hodet, en seng og tre måltider. De skal også ha tilgang til helsehjelp ved akuttsituasjoner.

Transittmottakene har en rekke andre krav og tilbyr for eksempel litt aktiviteter, en egen barnebase, helsehjelp på huset og en rekke andre ting ut ifra UDIs regelverk.

På grunn av det lange oppholdstiden på enkelte midlertidige mottak kan det bli endringer i retningslinjene fra UDI, slik at asylsøkerne etter hvert får flere tilbud.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere