RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Blandede makrosignaler før rentemøte

Sist oppdatert:
Onsdag morgen er det kommet tre viktige makrotall i Norge, i forkant av Norges Banks rentemøte, men signalene er ikke entydige for Svein Gjedrem, som i ettermiddag kommer med rentedommen
I dag tidlig har Statistisk sentralbyrå offentliggjort detaljhandelstall samt arbeidsledighet og sysselsetting fra den såkalte Arbeidskraftundersøkelsen.

Samtidig har Norges Bank kommet med sin kredittindikator, som måler låneiveren.

Signalene når det gjelder temperaturen for norsk økonomi er blandet, rett i forkant av dagens rentemøte i Norges Bank, hvor nesten alle venter at styringsrenten kuttes fra 5,50 til 5,00 prosent.

Svakere handel enn ventet
Når det gjelder detaljhandelen falt volumet med 0,8 prosent fra februar til mars. Dette var uventet svakt. Makroekspertene hadde i snitt ventet en økning på 0,1 prosent, ifølge en rundspørring gjort av TDN Finans.

Det påpekes imidlertid fra SSB at sesongjusteringen er spesielt vanskelig denne måneden, på grunn av påske-effekten.

Ledighet litt lavere enn ventet
Når det gjelder ledighet, viser sesongjusterte tall fra SSBs AKU-spørreundersøkelse for perioden januar til mars en ledighet på 4,1 prosent, som er det samme man har sett de siste månedene. Ekspertene hadde ventet at tallet vippet opp til 4,2 prosent.

Antallet ledige falt fra 98.000 til 97.000. Sysselsettingen falt med 3.000 til 2.276.000.

Låner friskt
K2, Norges Banks mest fokuserte mål for kredittveksten blant husholdninger, bedrifter og kommuner, vokste med 8,7 prosent de siste tolv månedene til utgangen av mars. Tallet for februar var 8,8 prosent. Mars-tallet var som ventet blant analytikerne.

Men ser man på husholdningene isolert sett - et tall som følges nøye av Svein Gjedrem og Norges Bank - var veksten ved utgangen av mars 10,8 prosent, som er høyere enn i februar, da takten var 10,5 prosent.

Ola og Karis låneiver har lenge bekymret Norges Bank og forhindret rentekutt i fjor.


Bakgrunn: Kredittindikatoren (K2)

Dette er et mål for stor bruttogjeld norske husholdninger, ikke-finansielle foretak og kommuner har i norske kroner og utenlandsk valuta.

Tallet publiseres av Norges Bank omtrent en måned etter avslutningen av den aktuelle måneden.

Det tallet som får mest oppmerksomhet er endringen i forhold til samme måned i fjor.

I tillegg til hovedtallet, er det fokus på endringen i kredittindikatoren for husholdningene isolert sett. Dette tallet svinger mindre fra måned til måned enn bedriftenes opplåning.

Norges Bank følger nøye med på kredittindikatoren for å vurdere om renten skal settes opp eller ned. En høy vekst i kredittindikatoren indikerer stor vilje til å låne til dagens rentenivå, og da øker sjansen for at renten blir satt opp for å øke "prisen på penger".

Arbeidsledighet

Det er to undersøkelser av nivået på arbeidsledigheten i Norge. Statistisk sentralbyrå gjør en spørreundersøkelse, Arbeidskraftundersøkelsen, som forkortes AKU. Aetat registrerer på sin side dem som melder seg ledige på arbeidskontorene.

Arbeidskraftundersøkelsen publiseres kvartalsvis, men enkelte sesongjusterte hovedtall publiseres månedlig, og det er disse som får mest oppmerksomhet. Det som da kommer er et glidende tremåneders snitt. Ofte omtales imidlertid tallet litt sleivete som å gjelde den midterste av måneden, altså slik at tallet for august til oktober omtales som september-tallet. AKU-tallene kommer rundt en måned etter at tremånedersperioden er slutt.

Registrerte ledige fra Aetat publiseres månedlig, like etter månedsskiftet. Det kommer tall for ulike sektorer, ulike landsdeler, med og uten sesongsjustering, og så videre. I tillegg kommer tall fordelt på helt ledige og arbeidssøkere på tiltak. Det tallet som får mest oppmerksomhet er likevel helt ledige i prosent av arbeidsstyrken, uten sesongjustering.

Aetat publiserer samtidig tall for antallet annonserte ledige stillinger, som kan være en indikator på etterspørselen etter arbeidskraft.

Det er ofte avvik mellom undersøkelsene. AKU-undersøkelsen fanger også opp ledige som ikke har registrert seg, for eksempel fordi de innser at de ikke vil få trygd. Dette kan for eksempel gjelde nyutdannede. På den andre siden kan en del mottagere av dagpenger anse seg selv som førtidspensjonert i AKU, men fortsatt være registrert ledige. I perioder med høy ledighet, økes antallet tiltaksplasser. Personer på slike tiltak regnes ikke med i Aetat-tallene, men i stor grad i AKU. Det finnes flere slike forklaringer på avvik.

Det har vist seg at AKU-undersøkelsen i noen tilfeller har fanget opp økningen i ledigheten tidligere, for eksempel. fordi man også får med seg nyutdannede som ikke registrerer seg som ledige. På den andre siden er det betydelige feilmarginer i AKU-tallene fra måned til måned, fordi de baserer seg på en spørreundersøkelse blant et utvalg.

I det kortsiktige bildet er Aeats tall viktigst, fordi de kommer raskt og har mindre feilmargin.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere