RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Bli med 850 meter rett opp

Sist oppdatert:
Vi ble med Mount Everest-klatreren Tormod Granheim på en temmelig svett tur.

JOTUNHEIMEN (TV 2 Nettavisen): For Tormod Granheim er Knutsholstind i Jotunheimen bare for en spasertur å regne. Men for oss andre dødelige er det på grensen av en fottur.

Og det innrømmet da også Mount Everest-klatreren da han sammen med TV 2 Nettavisen var nede fra det 2341 meter høye fjellet.

Se bildekarusell nederst i saken!

- Det er nok på grensa av hva man kan kalle en fottur. Det er i alle fall litt klyving innimellom. Det var ikke noe klatring, selv om det var nære på, forteller han.

Krangel
I tidligere tider var Knutsholstind regnet som Norges høyeste. Men det var før pålitelige måleinstrumenter var tatt i bruk. Og det var i alle fall regnet som ubestigelig. Kanskje ikke så rart - med toppen ruvende nesten 900 meter over Svartdalen - syd for Gjende.

Thomas Heftye var førstemann på toppen i 1875, sammen med blant annet Knut Lykken. Lykken var med William Cecil Slingsby til, men ikke opp på Store Skagastølstind (Storen) året etter.

Heftye og Slingsby havnet for øvrig i en heftig krangel om Storen eller Knutsholstind var vanskeligst. Slingsby vant diskusjonen ved å si at Knutsholstind kunne «selv kvinder» bestige. Og beviste påstanden med å ta med en kvinne opp på toppen - Olie Marie Sølfestdotter.

Noe av poenget var at Slingsby fant en mye lettere vei enn det Heftye hadde funnet.

Fulgte Slingsby
Tormod Granheim og undertegnede hadde ingen umiddelbare planer om å gjøre det vanskeligere enn nødvendig. Så vi valgte å følge i William Slingsbys fotspor.

Stien mellom Gjendebu og Torfinnsbu – opp til Svartdalen er bratt og steil. For uvante fjellfolk kan den by på litt ubehag. Men det er normalt ikke noe problem å ta seg opp.

Oppe på 1400 meters høyde vider Svartdalen seg ut med Svartdalspiggene (2137 og 2165 moh) og Mesmogtind (2264 moh) på høyde side – og Knutsholsryggen (opp til 2341 moh) dominerende til venstre.

Her er stien godt merket og fin å gå på. Det er rundt seks kilometer fra Gjendebu og opp til et lite tjern på 1490 meters høyde. To store steiner med varder på toppen, én på hver side av stien, markerer stedet hvor en skal ta av oppover i fjellsiden.

Steilt
Herfra er det 850 høydemeter til toppen. Det ser steilt og utilgjengelig ut her nede fra. Stien oppover er vardet, men det er fort gjort å ta feil, siden det er satt opp varder både her og der.

Vi ble på forhånd rådet til å holde oss til venstre hvis vi var i tvil. Og det gjorde vi – tydeligvis litt vel mye skulle det senere vise seg – uten at det spilte noen rolle. Vi valgte skaret til venstre, siden det også var vardet den veien.

Det gjorde i og for seg ikke noe, for det gikk en slags sti også oppover i ura her.

For Knutsholstind er ur. Steinur. Og grus. Det er i tillegg svært løst.

Og det er bratt. Uten at det er særlig luftig.

Monotont slit
Opp til rundt 1900 meter ble det stort sett å holde seg til en monotont tempo i et endeløst slit. For det kjennes i lårmusklene et det går oppover.

Tormod har gått en svært mye lengre oppoverbakke tidligere i år. Da var det særdeles mye kaldere, og bare en tredel av oksygenet vi gulpet i oss. Men så er da også toppen av Mount Everest 6500 meter høyere enn det vi kommer opp i.

På Knutsholstind sleit han definitivt ikke på samme måte som undertegnede. Lungebetennelse i vinter og ankeloperasjon i vår har gjort at treningsgrunnlaget er særdeles spinkelt. Faktisk helt fraværende. Men det får gå.

Heldigvis er været så bra at vi valgte å gå i joggesko. En kilo ekstra fjellstøvler på hvert bein fristet definitivt ikke. Det var overhodet ikke problematisk å gå i joggesko. Men vi ville nok valgt annerledes i vått vær.

Ingen varder
På 1900 meter forsvant vardene fullstendig. Selv om det ikke var problemer å ta seg videre oppover her, valgte vi å traversere et par hundre meter til høyre, da vi fik øye på et følge på vei opp det som opplagt var stien vi skulle vært på.

Et par hundre meter lengre opp i fjellet støtte vi på rutas eneste lille crux. En blokk på en drøy meter medførte at knærne også måtte tas i bruk. Med full sekk på ryggen kunne det by på litt problemer å finne den rette balansen. Men ikke verre enn at tre dype magedrag med luft løste situasjonen. Og det var aldri noen fare for å falle langt. Maks en meter eller to.

Herfra tar stien skarpt mot høyre rundt en hammer. Det eneste stedet på ruta som det kan med litt godvilje karakteriseres som litt luftig. Men fortsatt var det svært god klaring til det å eventuelt falle.

Fem timer opp
De siste to hundre høydemeterne opp til toppen gikk langs med en godt skjermet egg. Det fine var at når toppvarden plutselig dukker opp, så er det kun 20 meter foran deg. Sliten, men med en utsikt til alle kanter som man bare kan drømme om, gjør at det er vel verdt turen.

Vi brukte drøyt fem timer opp, og drøyt tre timer ned til Gjendebu, med full oppakning og joggesko. Det er ingen tvil om at det er en topp som de aller fleste kan klare. Men det skal innrømmes at lårmuskulaturen var særdeles sår på framsiden da vi var vel nede på DNT-hytta.

Legg lista høyt
- Jeg synes det var en utrolig fin tur, men en luftig og flott topp, med en mektig utsikt. Selv om det kan være et slit for de mer uvante, så er det jo ikke farlig å legge lista litt høyt noen ganger også. Det skal jo koste litt, sier Tormod Granheim.

Men han legger til: - Det er jo greit å ha trent litt på forhånd. Man får jo mer ut av fjellet da.

- Jeg er sikker på at de aller fleste vil kunne klare å komme seg opp. Det er ikke spesielt luftig og eksponert noe sted. Imidlertid er det mye løse steiner som man skal passe seg for. Spesielt er det viktig å ikke utløse ras når man går flere i følge.

- I tillegg kan det være litt vrient å følge ruta opp. Men du får belønningen når du er oppe. Dette er en typisk tur der toppen er det definitive målet, understreker han.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere