RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Øystein Paulsen (SCANPIX)

Blir ikke kvitt monstermaneten

Sist oppdatert:
Fryktet manet har kommet for å bli, mener havforskerne.

Den fryktede amerikanske lobemaneten har ifølge norske havforskere kommet for å bli. De er imidlertid usikre på hvor stor skade den kan gjøre, melder NTB.

Maneten består av 97 prosent vann, men den er utrolig tilpasningsdyktig.

Når maten tar slutt, tærer den på sin egen kropp og krymper i størrelse. Lobemaneten har en lite hyggelig egenskap dersom mattilfanget er stort: Den fortsetter å spise selv om tarmen er full.

Den fryktede maneten ble observert i norske farvann allerede høsten 2006, og flere eksemplarer ble oppdaget langs kysten de påfølgende somrene.

Les også: Denne møter du i sommer

Maneten er hovedsakelig fryktet etter skrekkhistorier om hvordan monstermaneten ribbet Svartehavet for liv. Da lobemaneten på 80-tallet kom til Svartehavet med ballastvann, fulgte store endringer i økosystemet og kollaps i økonomisk viktige fiskerier i havområdet.

- Det er i ettertid blitt debattert om kollapsen i fiskeriene skyldtes predasjon (beiting, red.) fra lobemaneten, eller om overfiske i seg selv var årsaken til at arten etablerte seg i området, skriver forsker Tone Falkenhaug i en artikkel i Havforskningsinstituttets samlerapport «Kyst og havbruk 2009».

Les hele artikkelen her. (Nettavisen tar ikke ansvar for innhold på eksterne sider)

Utsatte økosystemer
Falkenberg reiser spørsmål ved hvorvidt lobemaneten er en reell trussel for oss, eller om den er en vakker art. Den amerikanske lobemaneten brenner ikke. Den er ikke giftig, og driver passivt med havstrømmene.

Forskeren har funnet flere fellestrekk ved de økosystemene der amerikansk lobemanet har hatt store negative konsekvenser for økosystemet:

- De er brakkvannssystemer med få arter og enkle næringskjeder der naturlige predatorer (rovdyr som spiser byttedyr, red.) på ribbemaneten mangler. Systemene er ofte forurenset, med høy primær- og sekundærproduksjon, og overfiske har ført til reduksjon av andre toppredatorer, skriver Falkenhaug.

Begrenser utbredelsen
Situasjonen i norske farvann er en helt annen. Her har vi lave havtemperaturer og faren for å bli spist av andre byttedyr, samt konkurranse med andre arter vil være med å begrense utbredelsen av amerikansk lobemanet i norske farvann.

Les også: Denne truer norskekysten

Men til tross for dette, ble det i fjor og 2007 observert lokale masseforekomster av amerikansk lobemanet i kystnære områder langs Skagerrak.

Den amerikanske lobemaneten vokser og formerer seg raskest ved høye vanntemperaturer. Oppblomstringene vil derfor mest sannsynlig skje på sensommeren og høsten, en tid på året da vi finner få fiskeegg og larver i planktonet maneten livnærer seg på.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere