RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Bonanzabransje uten styring

Mer enn 15.000 foretak jobber med undervisning i Norge. De fleste driver helt utenfor statlig kontroll.

Nettavisen har hentet ut opplysninger fra Brønnøysundregisteret om hvert eneste firma som oppgir at de driver med undervisning.

Det er mange.

Hele 15.609 private foretak har huket av at hele eller deler av virksomheten deres dreier seg om å undervise andre mennesker i alt fra universitetsfag til selvutvikling, aksjetrading og slanking.

Ikke uten grunn.

Milliarder
Undervisningsselskapene omsetter nemlig for flere titalls milliarder kroner hvert eneste år. Oversikten til Nettavisen viser at 2.291 av foretakene i denne bransjen er pliktige til å sende inn regnskapet sitt. Disse firmaene omsetter tjenester for tilsammen 18.2 milliarder kroner per år.

Det foretaket som omsetter desidert mest er Handelshøyskolen BI som ifjor omsatte for 997 millioner kroner.

Hvor mye de 13.317 undervisningsfirmaene som ikke er pliktige til å sende inn regnskap drar inn, er det ingen som vet. De kan nemlige omsette for inntil 5 millioner kroner før de må sende inn regnskapet til Brønnøysundregisteret.

Det betyr at firmaene kan omsette for opp til 66.6 milliarder kroner per år uten statlig kontroll selv om summen nok ligger noe lavere.

Og det blir verre.

Uten kontroll
De fleste firmaene som oppgir at de driver undervisning av andre mennesker driver helt uten kontroll fra myndighetene.

Ingen sjekker hva som undervises, hvor mye som undervises eller kvaliteten på opplæringen.

(Saken fortsetter under bildet)

Ifølge Brønnøysundregisteret finnes det heller ingen kriterier, verken kvantitative eller kvalitative, for hvem som kan registrere et undervisningforetak i registeret. Det eneste du må kunne er å huke av på «Undervisning» på registreringsskjemaet, så er alt i orden.

Kunnskapsdepartementet innrømmer overfor Nettavisen at de ikke har noen form kontroll over bransjen.

- Departementet har ingen oversikt over private tilbud som finnes der disse ikke mottar offentlig støtte. Staten har således ingen form for kontroll eller tilsyn med opplæringstilbud som ikke er knyttet til de rettigheter man har ifølge opplæringsloven, det vil si grunnskolen og videregående, uttaler seniorrådgiver Karin Steenstrup i Kunnskapsdepartementet til Nettavisen.

Problematisk
Seksjonssjef Bente Øverli synes jungelen av undervisningsfirmaer er uoversiktlig. Hun sier mangelen på krav gjør at fallgruvene er mange.

- Det som er kjernen er at det ikke finnes noen kriterier for å starte et undervisningsforetak, eller for å kalle utdanningen du tilbyr det ene eller det andre. Det finnes for eksempel ingen grense for når du kan si at du utdanner en terapeut. Det er problematisk, sier Øverli til Nettavisen.

Hun sier Forbrukerombudet konsentrerer seg mest om hvordan de forskjellige undervisningsfortakene markedsfører sine tilbud. Ombudet har imidlertid også utarbeidet en del retningslinjer forbrukeren bør følge når han eller hun skal velge kurs.

Sjekkliste viktig
- Et typisk råd er å sjekke kurset eller skolen nøye blant annet ved å snakke med folk som har tatt undervisningen tidligere. Deretter er det viktig å sjekke at den utdanningen du begynner på gir deg den kompetansen du trenger eller ønsker. Det er for eksempel ikke alle kurs som gir lettere adgang til studiesteder til tross for at tittelen kursoperatøren opererer med gir inntrykk av det.

Det siste rådet må være å lese kontrakten nøye så man ikke tar på seg en langvarig betalingsforpliktelse og ikke å forhåndsbetale for lang tid før kurset. Det kan være en risikosport, og det kan være vanskelig å få tilbake pengene sine dersom foretaket likevel ikke klare å gi det tilbudet man har betalt for, sier Øverli.

Dersom man ikke får den undervisning eller kompetanse man føler man har krav på har man rett til å kreve pengene tilbakebetalt som en hvilken som helst annen tjeneste. Da må man imidlertid kunne påvise kontraktsbrudd.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere