RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Stillbildet fra en TV-reklame som har til hensikt å sverte den uavhengige senatorkandidaten i Kansas Greg Orman og president Barack Obama. TV-reklamen er kjøpt og betalt av såkalte Super Pac-er.
Stillbildet fra en TV-reklame som har til hensikt å sverte den uavhengige senatorkandidaten i Kansas Greg Orman og president Barack Obama. TV-reklamen er kjøpt og betalt av såkalte Super Pac-er. Foto: Freedom Partners Action Fund

Bruker millioner på å servere drittpakker

Sist oppdatert:
Spyr inn 135 millioner daglig på tampen av valgkampen.

Tirsdag avholdes det mellomvalg i USA hvor amerikanerne skal velge nye representanter til begge kamrene i Kongressen. I innspurten av valgkampen er det aktører som nå spyr inn millioner av dollar i reklamekampanjer som har til hensikt å enten sverte eller hedre kandidater.

Pengene kanaliseres gjerne gjennom såkalte Super Pac-er.

- En Super Pac er en organisasjon som kan motta ubegrenset med økonomisk støtte fra fagforeninger, organisasjoner, selskaper og privatpersoner. Pengene kan deretter brukes for eller imot en kandidat eller sak. Det som skiller Super Pac-ene fra vanlige Pac-er, såkalte «political action committees», er at de ikke har lov til å koordinere budskapet med kandidatene eller partiene, sier statsviter og redaktør for AmerikanskPolitikk.no, Are Tågvold Flaten, til Nettavisen.

En del av de negative reklamene som retter seg mot enkeltkandidater, blir sendt helt på tampen av valgkampen. På den måten trenger ikke Super Pac-en å rapportere inn pengebruken til Den føderale valgkommisjonen før etter at valget er overstått.

- Super PAC-ene må rapportere donasjonene sine til Den føderale valgkommisjonen (FEC) månedlig eller kvartalsvis. Super Pac-ene kan selv avgjøre om de rapporterer månedlig eller kvartalsvis, sier Flaten.

«Mistenkelige kilder»
Ifølge The New York Times er 15. oktober siste frist for innrapportering til valgkommisjonen. Avisen skriver at flere av pengedonasjonene kommer fra «mistenkelige kilder». Noen Super Pac-er ble opprettet så sent som i september måned, mens andre har ligget i dvale fram til nylig. I tillegg har det nylig dukket opp ideelle organisasjoner som ikke ser ut til å ha noen annen hensikt enn å kanalisere penger til politiske reklamekampanjer.

- Når de pøser inn store pengesummer i valgkampen så sent som etter 15. oktober, så vil de som står bak først bli kjent etter valget, sier Flaten.

Are Tågvold Flaten

Årets valgkamp vil trolig koste i underkant av fire milliarder dollar. Super Pac-ene som er ute i siste liten, har bidratt med å øke pengebruken utenfor den formelle valgkampen til et gjennomsnitt på 20 millioner dollar dagen den siste uken, skriver The New York Times. Det tilsvarer om lag 135 millioner kroner dagen.

- Hva er grunnen til at noen Super Pac-er venter helt til innspurten før de pøser inn penger, Flaten?

- Det er vanskelig å si noe klart om dette. Det blir spekulasjoner. Man vil se først i ettertid hvem som står bak. I sluttspurten av en valgkamp kan man pøse på med penger for å sverte en kandidat eller forsøke å snu en valgkamp, sier han.

- I noen delstater er mediemarkedet såpass billig at en million dollar kan utgjøre en forskjell i innspurten. I andre delstater er mediemarkedene såpass dyre at det er vanskeligere å bryte igjennom. Noen av delstatene som kan komme til å avgjøre høstens kamp om Senatet, slik som Alaska og Kansas, er eksempler på delstater med relativt billige mediemarked, sammenlignet med for eksempel North Carolina, som har årets og historiens dyreste senatsvalgkamp, sier Flaten.

Tilhengere lytter til president Barack Obama på et valgmøte for guvernørkandidaten i Pennsylvania, Tom Wolf. Demokratene frykter et sviende nederlag ved valget tirsdag.

Skapdemokrat
B-Pac er én av gruppene som har ventet med å spyle inn penger til slutten av valgkampen. B-Pac, som har Washington-adresse, har brukt 2,2 millioner dollar på valgkampreklame i delstater som Colorado, Iowa, Kansas, Michigan og New Hampshire. Dette beløpet er langt høyere enn det de rapporterte inn til valgkommisjonen 15. oktober.

Gruppen «Alliance for a Free Society» er et annet eksempel på en Super Pac som har ventet i lengste laget med å bruke penger på valgkampen. De har brukt en halv million dollar på senatsvalget i delstaten Kansas, hvor de går til frontalangrep på den uavhengige kandidaten Greg Orman.

I en reklame er det rancher «John» som går til angrep på Orman, og anklager ham for å være en skapdemokrat. Det eneste TV-seerne vet om avsender av budskapet, er at han omtales som «John». 

Saken fortsetter under videoen.

- Omfavnet fenomenet
Det var en høyesterettsbeslutning i 2010 som banet vei for bruken av såkalte Super Pac-er. Flaten sier at demokratene i utgangspunktet var negative til ordningen, men at de etter hvert har omfavnet fenomenet helhjertet. Fire år senere brukes Super Pac-ene flittig av begge parter.

I henhold til amerikansk lov har ikke en kandidat eller et parti lov til å samarbeide med en Super Pac for å koordinere et valgbudskap.

- Betyr det at kandidaten da ikke «skylder» dem som står bak Super Pac-en en tjeneste når han eller hun eventuelt blir valgt, Flaten?

- Det skal ikke foregå noen som helst koordinering, men realiteten er nok en litt annen. I mange av disse senatsvalgene i høst, er det snakk om bidrag fra folk som likevel ville ha støttet kandidaten på en eller annen måte. Gjennom Super Pac-ene har de imidlertid fått en måte å donere langt større summer, og det på en måte som ikke er like gjennomsiktig, sier han.

Tidligere senator og presidentkandidat Bob Dole (91) driver valgkamp blant veteraner fra annen verdenskrig for senator Pat Roberts i Kansas.

- Vet ikke hvem som står bak
- Er ordningen med Super Pac-ene et gode eller et onde for demokratiet, Flaten?

- Man har tidligere innført en reform hvor en kandidat må selv godkjenne en politisk TV-reklame ved å si «I approve this message». Det må man gjøre i angrepsreklamer også. Da vet velgerne hvem som står bak budskapet. Problemet med Super Pac-enes reklamer, er at man ikke vet hvem som står bak. Det kan være kandidaten, partiet eller et stort selskap som har interesse av at en gitt kandidat vinner. Det er få som tar seg bryet med å søke opp hvem som egentlig står bak en politisk TV-reklame. Sånn sett, er det mange problematiske aspekter i bunnen her, sier han.

Per 2. november er det registrert 1233 Super Pac-grupper, ifølge Center for Repsonsive Politics. Til sammen har de hatt 339 millioner dollar i direkte utgifter, som for eksempel reklamekampanjer, og totalt har de hatt samlende utgifter, inkludert drift, på 594 millioner dollar.

Preget av skitten valgkamp
Flaten sier kongressvalget i flere delstater er preget av skitten valgkamp med reklamekampanjer som går til frontalangrep på motkandidater.

- Det er mange demokrater som står til gjenvalg i konservative delstater hvor Barack Obama er enda mer upopulær enn han er nasjonalt. Det innebærer at det er en del republikanske utfordrere som presenterer seg som alternativet. Da er det mange som sverter motstanderen for å prøve å snu viden. Demokratene har dermed brukt mer på negative angrepsreklamer enn republikanerne, basert på prognoser fra slutten av oktober. Det skyldes rett og slett at demokratene kjemper i motvind, mens republikanerne på mange måter har en perfekt storm med et gunstig valgkart og meningsmålinger som peker mot Obama, sier Flaten.

USA-ekspert Svein Melby

Spår nederlag
Demokratene har allerede mistet sitt flertall i Representantenes hus til republikanerne. I tillegg til å få styrket flertallet i Representantenes hus etter mellomvalget, vil republikanerne også trolig få flertall i Senatet.

- De store tyngdelovene tilsier at det går den veien. Det virker som at nettogevinsten på seks senatorer er innenfor rekkevidde for republikanerne. Det er en overveidende sannsynlighet for at de får flertall i Senatet, sier USA-ekspert og seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier, Svein Melby, til Nettavisen.

Meningsmålinger viser at republikanerne har 69 prosent sjanse til å vinne flertallet i Senatet, mens demokratene har 31 prosent sjanse.

«Divided Government»
Dersom republikanerne får flertall i begge kamrene, kan det resultere i at president Barack Obama blir enda mer handlingslammet de to siste årene i Det hvite hus.

- Det er problemstillingen. Historisk sett behøver ikke en sånn konstellasjon være så ille. Man har hatt situasjoner hvor ett parti kontrollerer Kongressen og ett parti kontrollerer Det hvite hus. «Divided Government» har det vært mange eksempler på. Hvis republikanerne får flertall i Senatet også, da må Obama kompromisse mer enn han har gjort før, sier Melby.

- Blir det en tøff dialogisk linje eller er de (republikanerne) innstilt på å finne resultater? Det er vanligvis vanskelig å spå om det blir bedre eller verre, sier Melby.

USA-ekspert Are Tågvold Flaten har listet opp det han mener er mellomvalgets drøyeste og mest misvisendeTV-reklamer. Nedenfor følger et knippe av dem.




Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere