RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Afp)

Da den evige toer knakk «Kannibalen»

Sist oppdatert:
40 år etter gjenfødelsen til Raymond Poulidor vender Tour de France tilbake til Saint-Lary Soulan.

Det sies at godhet, taktisk naivitet og en solid dose uaktsomhet frarøvet Raymond Poulidor den gule trøya. Den bedårende, mørkhårede rytteren fra enkle kår i sentral-Frankrike huskes best som «den evige toer».

Men under klatringen til Pla d’Adet hadde han Eddy Merckx i jerngrep. Mot slutten av Tour de France i 1974 gikk veien for første gang opp til skistedet ovenfor Saint-Lary Soulan i Pyreneene.

Etappen fikk umiddelbart sin plass historiebøkene og symboliserer gjenfødelsen av den 38 år gamle Poulidor, som for første gang på åtte år gikk helt til topps i touren – bare tolv måneder etter en stygg og karrieretruende velt.

«Kannibalen» Merckx var på bristepunktet og Frankrike var i ekstase.

– Det var en av mine største triumfer, minnes mannen som har fått det noe ydmykende klengenavnet «Poupou».

To ganger over Tourmalet senere og Poulidor inntok podiet i Paris nok en gang. Den populære veteranen ble nummer to bak suverene Merckx, tolv år etter Tour-debuten, da han med brukket håndledd kapret tredjeplassen bak Jacques Anquetil.

Les også: Tour de France-ruten avslørt

Poulidors tapperhet i tapende stund gjorde ham umåtelig populær. Han bar sin forbannelse som en skinnende rustning.

I touren endte mannen fra Limousin som annenmann tre ganger og tredjemann fem ganger. Han stilte til start ved fjorten anledninger (fullførte tolv) og vant sju etapper.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

LANGVARIG FEIDE: Rivaliseringen mellom Anquetil og Poulidor varte i mer enn ti år. Her kjører de side om side på fjellsiden av Puy-de-Dome i 1964. Poulidor var sterkest, men spilte kortene sine feil. Anquetil beholdt den gule trøyen med 14 sekunder.
LANGVARIG FEIDE: Rivaliseringen mellom Anquetil og Poulidor varte i mer enn ti år. Her kjører de side om side på fjellsiden av Puy-de-Dome i 1964. Poulidor var sterkest, men spilte kortene sine feil. Anquetil beholdt den gule trøyen med 14 sekunder.

Men det var rivaliseringen med Anquetil som definerte hans karriere. Den elegante, men fjerne mesteren fra Normandie fremsto som Poulidors rake motsetning. Hvis folkets favoritt var den naive og enfoldige bondesønnen, var «Maître Jacques» en uplettet, kalkulerende sykkelmaskin og personifiseringen av et kapitalistisk Frankrike.

Anquetil skulle vinne for enhver pris. Tempospesialisten var som regel omgitt av en guddommelig kraft i kampen mot klokken, hvor han korsfestet sine konkurrenter med metronomisk regelmessighet.

Selv om det betydde å proppe seg full av amfetaminer, eller «la Bomba» som Coppi kalte dem.

– Jeg doper meg fordi alle andre doper seg, sa en lakonisk Anquetil til avisen France-Soir om nødvendighetene i yrket sitt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

MOTPOLER: Poulidor var en notorisk god pokerspiller, men på landeveien måtte han som oftest se seg slått av Anquetil
MOTPOLER: Poulidor var en notorisk god pokerspiller, men på landeveien måtte han som oftest se seg slått av Anquetil

Poulidors popularitet var til stor irritasjon for den mer talentfulle Anquetil, som følte seg misforstått av den franske befolkningen. Hans ufiltrerte åpenhet om sykkelsportens kyniske hverdag distanserte ham bare ytterligere fra den idrettsfrelste nasjonen.

Poulidor var aldri like utleverende om sportens mørke side, men gjorde seg upopulær i feltet da han som første rytter i Tour de France-historien lot seg teste av arrangøren. Jean Malléjacs kollaps på Mont Ventoux i 1955 og Roger Rivières nesten fatale krasj noen år senere, fikk begeret til å renne over for rittlege Pierre Dumas som kjempet for dopingkontroller i touren.

Da Poulidor i 1966 avla den første urinprøven, ledet Anquetil de andre rytterne i protest dagen derpå. Mesteren var ikke i form, men for å stoppe sin populære rival, bisto han romkamerat Lucien Aimar til gult i Paris. Alt annet enn Poulidor-seier, var hans mantra.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

LANG LEVETID: Poulidor er fortsatt en velkjent skikkelse under Touren. Her står han på poidet sammen med Eddy Merckx og Bernard Thévenet. 2014 blir 'Poupou' sin 51. Tour.
LANG LEVETID: Poulidor er fortsatt en velkjent skikkelse under Touren. Her står han på poidet sammen med Eddy Merckx og Bernard Thévenet. 2014 blir 'Poupou' sin 51. Tour.

Under press var Merckx atskillig mer storsinnet, da han etter etappen til Saint-Lary Soulan tilbød Poulidor den gule trøyen. En respektfull gest til den evige og utholdende nummer to – som til tross myten innehar en formidabel merittliste.

40 år etter «Kannibalens» sjenerøsitet er Poulidor fortsatt en velkjent skikkelse i Tour de France-sirkuset, når feltet for niende gang skal bestige Pla d'Adet. Han går med kortermet skjorte og henger rundt Village Départ.

Nå er han i midten av 70-åra, har hvitt hår, en flat nese og et vennlig ansikt. Og som representant for banken Credit Lyonnais, sponsoren av den såkalte maillot jaune, får han iallfall bære sin «gule skjorte».

Vinnere i Saint Lary Soulan (Pla d'Adet): 1974: Raymond Poulidor (Fra), 1975: Joop Zoetemelk (Ned), 1976: Lucien Van Impe (Bel), 1978: Mariano Martinez (Spa), 1981: L. Van Impe (Bel), 1982: Beat Breu (CH), 1993: Zenon Jaskula (Pol), 2001: Lance Armstrong (USA), 2005: George Hincapie (USA).

PS! For mer Tour de France-historie kan du kjøpe «100 år med Tour de France», forfattet av Françoise Laget, Serge Laget, Gilles Montgermont, Philippe Cazaban og Håvard Solerød.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere