RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
OMKOM: Vilde Morso Avseth (19), til venstre og Mia Berg Kestilæ (17) døde da bilen de satt i kjørte utenfor kaikanten natt til 17. mai.
OMKOM: Vilde Morso Avseth (19), til venstre og Mia Berg Kestilæ (17) døde da bilen de satt i kjørte utenfor kaikanten natt til 17. mai. Foto: Kine Moxness Sandnes (FINNMARKEN)

Datteren druknet - fikk ingen krisehjelp

Sist oppdatert:
De pårørende etter drukningstragedien i Vadsø ble overlatt til seg selv.

Det gikk nesten et halvt døgn fra familien til avdøde Mia Berg Kestilæ ble varslet om ulykken, til en representant fra kommunens kriseteam tok kontakt med de etterlatte, skriver Finnmarken.

En av de nærmeste pårørende forteller til Finnmarken hvordan de opplevde de første timene.

Omkom
- Jeg fikk en telefon på natta om at det hadde skjedd en ulykke som Mia var med i, og at jeg måtte dra til hennes mor. Der satt vi i sjokk. Etter hvert kom det to politimenn, som ba oss gå til helsesenteret, hvor kriseteamet skulle være å ta imot oss, forteller kvinnen.

Dødsulykken i Vadsø natt til 17. mai krevde to unge menneskeliv. Mia Berg Kestilæ (17) og Vilde Morso Avseth (19) omkom begge i ulykken, mens to menn på 20 år kom fra det med livet i behold.

Taust kriseteam
Da familien kom til helsesenteret, var de eneste som var der.

- Vi var helt alene. Et par ganger kom det en lege innom og informerte oss om det hun visste. Vi følte selv vi satt der veldig lenge, men i en sånn situasjon er det umulig å vite hvor lang tid det faktisk gikk, sier kvinnen.

Etter en stund kom det også en representant fra Røde Kors, som ikke er med i kriseteamet. Hun fortalte at Mia og Vilde Morso Avseth (19) var sendt med ambulansefly til UNN i Tromsø.

- Til slutt kom det en som jeg i ettertid har fått vite kom fra kriseteamet. Han verken hilste, så på oss eller snakket med oss. Han var helt taus, og satte seg på en stol et godt stykke unna oss, sier kvinnen.

Dødsbudskapet
Etter å ha sittet i det som føltes på en evighet på helsesenteret uten å få noe særlig mye informasjon eller støtte, henvendte kvinnen seg til mannen fra kriseteamet.

- Jeg snudde meg mot ham og spurte om han hadde tenkt til å gjøre noe. Han svarte nei, og da dro vi der ifra. Vi klarte ikke sitte der lengre uten å få vite noe, sier kvinnen.

Sju personer fra den nærmeste familien satt samlet hjemme hos Mias mor fra tidlig morgen 17. mai.

- Vi fikk ingen informasjon fra noen i kriseteamet eller andre steder. Til slutt ringte jeg selv til UNN, sier kvinnen.

Hun fikk da til svar at Mia lå på operasjonsbordet, før legen la på røret. To minutter seinere ringte legen til Mias stefar, som også var til stede, og sa at 17-åringen var død. Familien fikk altså dødsbudskapet via telefon, uten at noen andre enn kun den nærmeste familien var til stede.

Roser prosten
Etter at familien fikk dødsbudskapet, ringte de prost Stein Ovesen.

- Han var veldig raskt på plass her og veldig behjelpelig. Han fortjener all ros. Men kriseteamet er vi skuffet over, sier kvinnen.

Hun forteller at hele den nærmeste familien er frustrerte over behandlingen de har fått.

- Vi var i sjokk, og da var det veldig frustrerende at ingen tok initiativ til å snakke med oss. Jeg har tenkt mye i ettertid på at dersom noen hadde vist litt empati og støttet oss på noe vis mens vi hadde det så tungt, ville det gjort ting litt annerledes og kanskje lettere, sier hun.

All helsefaglig hjelp familien har mottatt i ettertid, har de bedt om selv.

Heller ikke de to guttene som overlevde dødsulykka, fikk løpende informasjon ulykkesnatta og morgenen etter. Ifølge kilder i den nærmeste familien, skal de to guttene ha vært overlatt til seg selv i hver sine senger på samme rom på helsesenteret.

Skal evalueres
Ifølge kriseteamet er det et sprik mellom hva publikum forventer av et kriseteam, og hva de faktisk har mandat til.

- Normalt samles vi dagen etter en slik ulykke, og skaffer oss oversikt over hva som har skjedd. Deretter er det vår oppgave å sikre at de som trenger hjelp, får dét, og ikke går alene. Det er den type oppfølging vi skal gi, vårt arbeid er ikke retter mot det akutte, sier psykologspesialist Jens Tennebø Jensenius.

Medlemmene i kriseteamet er ikke i akuttberedskap, og kan derfor ha lang utrykningstid.

Natt til- og på dagtid 17. mai brukte kriseteamet mye tid på Vårbrudd, hvor byens ungdommer var samlet i sorg.

Fikk skryt i etterkant
Verken Jensenius eller sykepleier Bjørg Inger Pedersen, som begge var sentrale i kriseteamets arbeid i tida etter dødsulykka, vil uttale seg om hva som ble gjort og ikke gjort.

- Jeg vil ikke uttale meg om det som hendte den natta, men jeg kan si at vi skal ha ei evaluering av arbeidet sammen med kommuneledelsen. Dit tar vi med de etterlattes erfaringer, sier Tennebø Jensenius.

Kriseteamet fikk i etterkant av ulykken mye skryt fra både ordføreren og rådmannen.

- Jeg vil ikke kommentere dette direkte, men vi tar det familien her sier til etterretning, sier rådmann Jens Betsi.

Les flere saker fra Finnmarken her.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere