RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Norske medier - med Klassekampens Bjørgulf Braanen og Marga van der Wal, og Vårt Lands Helge Simonnes i spissen - får offentlig støtte for over 1,0 millioner kroner per journalistårsverk.
Norske medier - med Klassekampens Bjørgulf Braanen og Marga van der Wal, og Vårt Lands Helge Simonnes i spissen - får offentlig støtte for over 1,0 millioner kroner per journalistårsverk. Foto: Roald, Berit (Scanpix)

Dødsannonsene står i papiravisene

Sist oppdatert:
Staten fortsetter å pumpe støttemilliarder inn i aviser og tidsskifter som leserne dør fra.

Hvert eneste år de siste 12 årene har et årskull dødd fra papiravisene. Trenden fortsatte i fjor, og nå er det bare 65 prosent av befolkningen som leser en eller flere papiraviser en vanlig dag.

Det som derimot vokser, er den offentlige støtten. I fjor fikk papiraviser og tidsskrifter som Kapital 1,4 milliarder kroner i momsfritak. I tillegg kommer den direkte pressestøtten på 265 millioner kroner.

Papirproduktene får altså færre og færre lesere, men mottar likevel godt over to milliarder kroner i direkte og indirekte støtte.

Her ser du verdien av de ulike støtteordningene:Mediestøttemilliardene

Hensikten med offentlig støtte er å bidra til nyhetsformidling, pressemangfold og debatt i Norge. Det som oftest diskuteres er pressestøtten. Den holder liv i mange nummer to-aviser, og i såkalte nasjonale meningsbærende aviser som Klassekampen og Nationen.

Men de virkelig store summene gjelder nullmoms, og den er forbeholdt papiravisene og noen få tidsskifter. Nettstedet Vox Publica har verdsatt momsfritaket til 1,25 milliarder kroner for aviser – og 110 millioner kroner til tidsskrifter.

Dette er i praksis en støtte til papir. Av en eller annen historisk grunn har Stortinget funnet papir som mer verdifullt enn elektronisk formidling. Derfor får lønnsomme produkter som VG, Dagens Næringsliv og Finansavisen i praksis titalls millioner i indirekte statsstøtte. Regnet per journalist får papirproduktene mer støtte enn et årsverk i landbruket!

Leserne, derimot, velger internett. Leserne dør fra papiravisene, og det er ikke uten grunn at dødsannonsene står nettopp der. Papiravisene er vinner i alderssegmentet 67 – 79 år , viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Leserflukten fra papiraviser har pågått i 15 år, siden toppåret i 1994:

– Nedgangen i andelen avislesere de seinere åra gjelder i første rekke alle aldersgrupper opp til 45-årsalderen. For dem som er eldre, har andelen avislesere vært temmelig stabil, men også blant dem begynner nå andelen å synke, skriver Statistisk sentralbyrå.

Til sammenligning har internett drømmetall. Så godt som alle i alderen 16 – 45 år bruker internett, og bruken øker desto høyere utdannelse og bedre inntekt man har.

Hele 73 prosent av befolkningen bruker internett en gjennomsnittsdag, noe som er mer enn en dobling bare siden 2002. Og leserne må være fornøyd med det de finner: Tidsbruken synker jevnt og trutt på papiraviser, mens folk bruker mer og mer tid på internett.

Likevel fortsetter politikerne altså å pumpe milliarder inn i papirproduktene. Men med nedsettelsen av det såkalte Mediestøtteutvalget har man satt i gang en snøball som kommer til å endre støtteordningene. Det vil være umulig å bruke alle penger på papir, når man ville fått mye mer kvalitetsjournalistikk ved å bruke en del av pengene på nett.

Årsaken er enkel: Nettavisene bruker ikke penger på papirtrykk og papirdistribusjon. Dermed går mer av en støttekrone til hensikten – nemlig journalistikk og informasjon.

Når man regner inn den direkte og indirekte statsstøtten ser man også et annet skremmende bilde: Uten subsidier er ikke noen norske nyhetsmedier særlig lønnsomme. Det gjelder ikke bare nettavisene – skipsreder Fred. Olsen, som er hovedaksjoner i normalt lukrative Dagens Næringsliv, kan sende blomster til finansministeren for fortsatt nullmoms på papir.

Men det må gjøre inntrykk når SSB konkluderer om Synkende bruk av papirmedier: «En sammenligning av 2009-tallene med tall fra 1991 viser at tid brukt til de trykte mediene under ett, har hatt en tydelig nedgang

Konsekvensen må være å legge om mediestøtten fra å være en ren papirstøtte, til å være en støtte til journalistikk – uavhengig av plattform.

Sannheten er at folk dør i papiravisene, og blir født til et digitalt liv.

Derfor står dødsannonsene i papiravisene, mens Facebook finnes på internett.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere