RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Holm, Morten (SCANPIX)

Dødsfallet må granskes

Sist oppdatert:
En kvinne dør mens de pårørende krangler med politi og ambulansefolk. Saken bør granskes øyeblikkelig.

Lærdommen fra den såkalte ambulansesaken i Sofienbergparken bør ha lært oss alle å holde hodet kaldt, og vente på flere fakta før vi uttaler oss bombastisk om hva som egentlig skjedde i Jens Bjelkes gate.

Det gjelder både dem som allerede nå skriker opp om rasisme, og dem som feller en hard dom over de pårørendes oppførsel. Ikke vet vi heller om kvinnens liv kunne vært reddet ved raskere livredning.

Men det vi vet til nå tyder på store kommunikasjonsproblemer - trolig på grunn av språk - og en serie uheldige følger i en kaotisk situasjon for både pårørende, politi og ambulansepersonell.

Man trenger ikke være særlig empatisk for å ta inn over seg hvor dramatisk det er nå et nært familiemedlem får hjertesvikt, blir bevisstløs, for så å død foran øynene på resten av familien.

Familien opptrådte slik at ambulansefolkene oppfattet dem som truende, og det ble angivelig fremmet drapstrusler - trolig i affekt fordi hjelpen kom for sent.

Men ambulansesaken bør ha lært oss at det er viktig å få oppklart hva som egentlig skjedde så fort som mulig, før myter og oppfatninger på tynt grunnlag setter seg.

Og minst like viktig: Undersøke om det er rutiner som bør forbedres på AMK-sentralen. Å håndtere kaotiske oppringninger på dårlig norsk kommer til å bli dagligdags, hvis det ikke allerede er det.

Noe har åpenbart sviktet når en svigersønn fra Bjerke kommer fortere til åstedet enn ambulansen. De pårørende og AMK-sentralen har ulike forklaringer om når de første oppringningene ble gjort. Men selv basert på AMK-sentralens versjon tok det 25 minutter fra den første oppringningen til AMK og livredningen ble startet av Politiet - til tross for at Politihuset ligger bare et par minutter unna.

Saken bør granskes for å finne årsakene til at det gikk helt galt. Det viktigste er ikke å finne syndebukker, men å se om det er generell lærdom å trekke.

Vi trenger svar på noen ubesvarte spørsmål:

- Er det riktig at familien ringte før AMK-sentralen registrerte første oppringning?

- Hvorfor klarte ikke AMK-sentralen å fastslå hvor det ble ringt fra - både fasttelefoner og mobiltelefoner kan spores?

- Klarer AMK-sentralen å håndtere henvendelser på dårlig norsk?

- Er det mange innvandrere som kan så dårlig norsk at de ikke engang kan ringe til politi og ambulanse?

Den forrige ambulansesaken skapte mistillit mellom ambulansefolkene og en del innvandrere. Det kunne trolig vært unngått om man raskere hadde undersøkt hva som faktisk skjedde.

Saker som denne underbygger også hvor viktig det er at innvandrere til Norge lærer seg norsk.

Nå kan det tragiske dødsfallet på Tøyen ende med en anmeldelse mot familien for trusler og håndgemeng, og en motanmeldelse mot politi og ambulanse for å ha startet livredning for sent.

Viktigere enn eventuelle straffesaker er å undersøke hva som sviktet i kommunikasjonen, og gjøre tiltak slik at det ikke skjer igjen i et byområde med over 100.000 innvandrere, mange av dem med dårlige norskkunnskaper. Den forrige ambulansesaken bør ha lært oss å holde munn om årsaker før vi har fakta på bordet.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere