RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Crestock)

Denne maten er trendy nå

Sist oppdatert:
Nå er det in å spise mors kjøttkaker.

(SIDE2): Også maten man spiser er med på å bestemme om du er trendy.

Naturlig tradisjonsmat
Vi blir stadig mer opptatt av mat. Informasjonsleder Oda Christensen i Opplysningskontoret for kjøtt kan fortelle at nå er det in med norske tradisjonsretter og naturlige råvarer.

- Å sette en gryte på bordet med for eksempel fårikål er ikke uvanlig når man skal ha gjester. Og vi liker fortsatt å komme hjem til mors kjøttkaker, kokt torsk eller søndagsstek, sier hun.

Det er trendy med tradisjonsmat, og selv om vi har muligheten til å velge blant all verdens internasjonale retter glemmer vi aldri det norske kjøkken i matlagingen.

- Folk har muligheten til å velge spansk èn dag, og kveite en annen dag. Det skal se hjemmelaget ut, vi vil ikke ha de middagene som ser veldig stylet ut, vi ønsker tradisjonsrike retter med ordentlige råvarer, sier Christensen.

Lager man mat hjemme vil vi også lage ting fra bunnen av. Vi vil selv plukke råvarene som for eksempel sopp, bær og grønnsaker fra skog og naturen eller som man selv har dyrket.

- Vi blir påvirket av storbyene, og kokker og restauranter fungerer som ambassadører, mener Oda Christensen.

Pulverposer og rekecocktail
Rekecocktail, buffet, BigMac og sushi er noen av de mattrendene som har preget de siste tiårene. På åttitallet ble det tillatt at middagen kunne være enkle løsninger. Christensen kan fortelle at på åttitallet var det gryteretter og Toro-poser som var populære middagsretter i hjemmet. Mor ble ikke lenger bare husmor som skulle være hjemme å lage middag. Hun deltok mer ute i arbeidslivet, og da var det greit med pulverløsninger og ferdigpizza. Den meksikanske gryta var noe av det som var mest populært, og rekecocktail var førstevalget til forrett.

- En typisk 3-retters på åttitallet var rekecocktail til forrett, gryte og kokt ris til hovedrett, og hjemmelaget karamellpudding til dessert, sier Christensen.

Rekecocktailen var heller ikke så vanskelig å lage. Den klassiske varianten bestod av reker, kinakål og Thousand Island-dressing, og var ofte å se på bordet hjemme. Rekecocktailen var også populært på restaurantene.

Videre kom pizza og hamburgere for fullt dette tiåret. Peppes Pizza dukket opp på 70-tallet, og i 1983 kom McDonalds til Norge. Det ble svært populært å gå ut på disse restaurantene, særlig blant familier og de yngre.

Mer meksikansk og fastfood
Vi tok med oss Mexico til nittitallet. Også spanskinspirert og indiske retter var nytt og interessant.

- Taco i ulike varianter ble populært på begynnelsen av nittitallet. Det dukket også opp tacorestauranter, og vi ville prøve taco med skjell, lompe og med forskjellig tilbehør. Tikka Masala på glass og pulverposene gjorde det enklere å prøve noe nytt, forteller informasjonslederen.

Mot slutten av tiåret ble kinarestaurantene ble byttet ut med japansk sushi, og det spanske kjøkkenet med tapas tok over interessen for Mexico og taco. Fastfood-trenden som begynte på åttitallet holdt seg stabilt også på nittitallet. Tidligere var det ufint å «spise mens man er på farten», men fastfoodkjedene som kom fra de store byene gjorde om dette til å bli trendy og greit.

- Selv om fastfood ble mer populært på nittitallet skulle man fortsatt ha ordentlig tradisjonsmat i sosiale sammenhenger med familie og venner. Koldtbord med helstekt ørret, eggerøre, laks og varme karbonader med den bløte løken var et must på buffetbordet, opplyser Oda.

Sjekk fremsiden til Side2: Klikk her!

Man blir som man spiser
På begynnelsen av 2000-tallet handlet det ikke lenger bare om å spise maten. Det man puttet i munnen var med på å vise hvem du var. Matinteressen økte og det var nå vi begynte å snakke mer om mat og ønske om å lære av hverandre. Fram til 2010 har det blitt mer og mer vanlig med mat- og vinkollokvier.

- Vi ville gjerne at maten skulle speile hvem vi var. Det var like viktig å fortelle hva man spiste sammen med vennene på lørdagskvelden som det var å fortelle hvilken bil man kjørte, forteller informasjonslederen.

Vi ble også mer opptatt av smak og smaksammensettingen i det vi spiser. Den salte kabararet-gelèen fra åttitallet er nå byttet ut med små spyd og tapasretter. Vi skulle ha små rett med mye smak.

- De med høyere inntekt er mer opptatt av hvilke butikker man handler på, hva slags restaurant man besøker og lignende statussymboler. De yngre er mindre opptatt av dette. For dem spiller det ingen stor rolle om de får sushi fra sjappa på hjørnet eller fra Alex Sushi.

Påvirket av TV-programmene?
Det dukker stadig opp flere og flere matprogram på TV. Kokkene gir deg nye tips og oppskrifter, folk inviterer ukjente mennesker hjem til 3-retters middagsselskap, og kjendiser konkurrerer om å være den beste kokken og verten. Informasjonslederen i Opplysningskontoret for kjøtt er i utgangspunktet positiv til disse programmene, men er bekymret for at noen av seriene kan miste matfokuset:

- Det kan bli mye feilinformasjon, kanskje spesielt der kjendisene er med. For eksempel hørte jeg Alex Rosèn kommentere under programmet Celebert Selskap at «blinis» er potetpannekaker, noe det jo ikke er. Det er synd om slike påstander blir en sannhet, mener Christensen.

Mamma som bestemmer
Det som er helt sikkert er at vi får input fra hele verden. I hverdagen liker vi å bruke kortere tid på kjøkkenet, men lenger tid rundt matbordet og det sosiale. Oda Christensen forteller at det fortsatt er mammaen som bestemmer hva som blir dagens middag, sånn er det bare. Hun sier det er vanskelig å spå mattrender i fremtiden, men Christensen tror i alle fall at matinteressen bare vil øke også i årene fremover.

Les også: - Dette er ikke italiensk

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere