RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Thinkstock

Denne maten kan forlenge livet

Sist oppdatert:
Kan minske faren for hjerte- og karsykdommer betydelig, ifølge omfattende studie.

(SIDE2:) Den typiske middelhavskosten består av mye sunt fett, og friske grønnsaker og urter. Olivenolje, oregano, basilikum og tomater er vanlige matvarer. Mange har ment at slik kost er bra for helsa, noe flere studier tidligere har tydet på. En studie har vist at slik kost kan forebygge nye hjerteinfarkt hos pasienter som tidligere har hatt dette. Det skriver Tidsskrift for Den norske legeforening.

Middelhavsdietten

Består av mye frukt, grønnsaker, fullkorn, bønner, nøtter, belgfrukter, olivenolje og smakfulle urter og krydder

Fisk og sjømat bør spsies flere ganger i uka

Hvitt kjøtt, egg, ost og yoghurt kan spises i moderate mengder

Kilde: Boston University School of Medicine and Boston University School of Public Health

Endret kosthold i fem år
Nå har et omfattende studie i Spania vist at slik kost kan gi en betydelig lavere risiko for hjerte- og karsykdom, hos personer som har anlegg for dette. Over 7000 personer deltok i et femårig forskningsprosjekt, som ga bemerkelsesverdige resultater.

Deltakerne ble verken oppfordret til å trene, eller redusere mat- og kaloriinntaket. Det var kun typen mat de spiste som ble endret. Blant personene som levde på middelhavskost var det 30 prosent færre tilfeller av hjerteinfarkt, slag, og hjerte- og karsykdom som førte til dødsfall.

Personene som deltok i forskningen var alle mellom 55 og 80 år. Omtrent halvparten hadde diabetes type 2.

LES OGSÅ:

Middelhavskost mot tidlig fødsel

Spiste nøtter og olivenolje
Personene ble delt i tre grupper som, der to av gruppene skulle spise en bestemt middelhavsdiett. Personene i den ene gruppen skulle innta minst fire spiseskjeer extra virgin olivenolje hver dag. Den andre skulle spise omtrent 30 gram av en nøtteblanding bestående av mandler, valnøtter og hasselnøtter per dag. Ellers skulle de begge disse gruppene spise mye frukt, grønnsaker, fisk og hvitt kjøtt, og tre porsjoner med belgvekster som bønner, linser og erter hver uke. Smør, margarin og rødt kjøtt, og brus, kaker, kjeks og søtsaker, skulle de holde seg unna. I tillegg skulle de minst to ganger i uka spise en typisk spansk tomatsaus laget av tomater, løk, urter, hvitløk og olivenolje, og de skulle også gjerne drikke vin til maten, det vil si mer enn syv glass per uke.

Resten spiste nordisk mat
Den tredje gruppen skulle derimot spise fettfattig mat, og måtte holde seg unna matvarer som olivenolje og nøtter. Samtidig skulle de spise mye brød, potet, ris og pasta, og magre meieriprodukter. Dette er matvarer som er mer typiske for den nordeuropeiske dietten.

Ellers fikk de samme kostholdsråd som de andre gruppene når det gjaldt mye frukt og grønt, hvitt kjøtt og fisk, og lite rødt kjøtt og sukkerholdig mat. Men de måtte holde seg unna alle planteoljer, fet fisk, vin og den spanske tomatsausen.

Flest gjennomførte middelhavsdietten
Disse kostrådene måtte deltakerne følge i hele fem år. Elleve prosent av de som var i gruppen som spiste lite fett, trakk seg underveis. Blant de som spise middelhavskost var det bare fem prosent som trakk seg.

Det at studien ble gjennomført i Spania, kan være en grunn til at det for de fleste deltakerne var uproblematisk å følge middelhavskosten. Det er også en sannsynlig grunn til at flere synes det var vanskelig å leve på lavfett-dietten.

Middelhavskosten ga helseeffekt
I alt var 7 447 personer med i studien. 288 personer fikk hjerteinfarkt, slag, eller døde som følge av hjerte- og karsykdom i perioden. Men, det var 30 prosent færre slike hendelser blant de to gruppene som levde på middelhavskosten. Effekten var like god på dem som hadde diabetes type 2, sammenlignet med de andre.

Forskerne mener olivenoljen og nøttene er den mest sannsynlige årsaken til at to av gruppene hadde mindre hjerte- og karsykdommer. Utenom disse matvarene, var forskjellene i kostholdet relativt små.

Studien ble først publisert i New England Journal of Medicine.

Flere Side2-saker? Sjekk forsiden!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere