RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Bendiksby, Terje (NTB scanpix)

Derfor blir ikke matjukset borte av alle skandalene

Sist oppdatert:

(SIDE2:) Påstanden er fremsatt av folk i sjømatbransjen, som forskersiden Undercurrent News har snakket med. Undercurrent News, som spesielt tar for seg sjømatbransjen, har intervjuet flere ledere i sjømatbransjen på flere nivåer. Ingen vil stå frem med navn.

Heller 24 små reker enn 20 store
Under tittelen «Some retailers want to be screwed» sier flere forhandlere at matjuks vil fortsette fordi forbrukerne har veldig dårlig hukommelse, de tilgir lett avvik eller feil og når alt kommer til alt vil de gjerne ha varene billigst mulig.

På samme måte vil en forbruker bli glad om han får 24 reker i en 250 gram pakke enn om han får 20 større reker i samme pakke.

Artikkelen er skrevet på bakgrunn av hestekjøttskandalen for en tid tilbake og hvorfor slike skandaler ikke helt får bukt med jukset i matbransjen.

- Inntrykket er at forbrukeren tilgir ganske fort. Og særlig de som er kunder av produktet, sier forsker og rådgiver Britt Signe Granli i Nofima. Nofima er Europas største næringsrettede forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.

LES OGSÅ:

Går ut over deg selv
Hun understreker at graden av tilgivelse og hukommelsessvikt hos forbrukeren selvfølgelig handler om hvor alvorlig svikten har vært.

- Men vi ser at det er enklere for de som ikke er faste kunder av et produkt å kritisere og kutte det ut. Bruker du et produkt hver dag, liker nytten av det og synes det smaker godt, så sitter det lengre inne å boikotte det. En boikott går jo også utover deg selv, sier Granli.

Granli og hennes kolleger forsker blant annet på hvordan vi som forbrukere oppfører oss. De bruker stadig mer observasjon som metode til å samle inn data om deg og meg. Med andre ord deltar de i den reelle situasjonen som ofte gir dem ganske andre svar enn de vi hadde gitt på et spørreskjema.

Hva vi sier og hva vi gjør
- Det er ofte stor forskjell mellom hva folk sier og hva de gjør. Et typisk eksempel er at de kan si «jeg er ikke opptatt av pris når jeg handler», men noen studier vi har gjort viser at samme person rett etterpå velger det billigste alternativet. Når vi er med forbrukeren i butikken, kan vi se hvilke valg de gjør og spørre dem hvorfor. Da er vi en den reelle situasjonen og det er lettere for forbrukeren å svare når de har handlekurven foran seg, sier hun.

Det handler ikke bare om at vi vil betalte minst mulig. En av årsakene er at handleturen vår ikke alltid er like bevisst. Vi har dårlig tid og vi handler det vi kjenner til. En annen viktig årsak, tror Granli, er at produsentene kan bli flinkere til å kommunisere, så vi som forbrukere oppfatter kvalitetsforskjellen mellom produktene.

- Som kunder må vi oppfatte en verdi. Hvorfor skal vi betale 20 kroner mer for en skinke når vi ikke vet om den er bedre enn den som er billigere? Det er nok et potensial i varehandelen i Norge for å vise hvorfor produkter er bedre og derfor også dyrere. Ta for eksempel Parma-skinken, de fleste vet at den er dyrere på grunn av stedsbeskyttet smak og kvalitet, den har lang lagringstid og det ligger en tradisjonhistorie bak. Da betaler man gjerne for det.

Ingen av oss liker å bli lurt. Britt Signe Granli tror derfor at produsenter også har en fordel av at forbrukeren oppfatter at varen som ærlig.

- Vi ser på andre felt at det er andre dimensjoner ved produktet som øker salget. For eksempel om det er bærekraftig, miljøvennlig, er fullstendig fri for barnearbeid og så videre. Vi ser at produkter som har dette som kjerneverdi stadig øker i popularitet, fordi de skiller seg ut. Her ligger det nok et uutnyttet potensial for matvarebransjen, sier hun.

- Særlig når vi vet at ca. 25 prosent av maten som produseres i Norge kastes, enten før den blir solgt eller hjemme hos forbrukeren.

Har stor tillit
Som forbruker er det også vanskelig å vite om man blir villedet eller lurt og mange velger rett og slett å stole på produsentene enten det er klær eller mat. En nylig publisert essaysamling «Tillit i Norge» viser også at nordmenn generelt har mer tillit til omverdenen enn våre europeiske naboer.

- Samtidig er forbrukermakten større nå. Med sosiale medier er det også lettere å snakke med andre om hva man har opplevd. Det stiller strengere krav til produsentene enn tidligere, og det lønner seg å være ærlig og ta forbrukeren på alvor mener Granli.

En vellykket «forbrukeraksjon» har vært palmeoljen som i mange produkter er blitt erstattet med sunnere oljer.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere