RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Derfor bør du trene styrke

En strammere kropp er ikke den eneste fordelen med å trene vekter.

En strammere kropp er ikke den eneste fordelen med å trene vekter. Styrke trening gir mer overskudd og styrker muskler og skjelett. Risikoen for benskjørhet reduseres. Fettprosenten kan gå ned og livsstilsplagene blir færre. Helsegevinstene og fordelene ved å trene styrketrening er mange. De fleste vet at styrketrening gir sterkere muskler, men visste du også at styrketrening bidrar til:

  • Muskler og skjelett styrkes og risikoen for benskjørhet og fall og benbrudd hos eldre reduseres.
  • Diabetespasienter får økt insulinfølsomhet, og trenger mindre insulin for å regulere blodsukkeret.
  • Nakkeproblemer - som følge av anspent og smertefull muskulatur - minsker.
  • Bevegeligheten reduseres ikke, slik mange tror. Bevegeligheten kan ø ke hos enkelte, men ønsker du å øke bevegeligheten vesentlig, må du trene bevegelighetstrening i tillegg.
  • Fettprosenten kan gå ned, selv om du ikke går ned i antall kilo fordi muskelmassen øker. Hvis du går på diett for å gå ned i vekt, bidrar styrketrening til at du ikke mister muskelmasse.
  • Energiomsetningen når du hviler kan være høyere i flere timer etter hard styrketrening. Det betyr at du forbrenner mer mens du hviler.
  • Treningen kan virke positivt for den mentale og psykiske helsen. Humø ret skal det visst også være godt for!
  • Styrketrening vil trolig også redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer fordi styrketrening kan redusere blodtrykket og på virke kolesterolnivåene positivt.

På denne siden av en velfortjent juleferie med god mat og late dager kribbler det kanskje litt ekstra for mange å komme i gang med treningen som gir deg overskudd og velvære?

Trener du styrke i tilegg til kondisjon og bevegelighet oppnår du raskere resultater, og reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer. Ikke nok med at du blir sterkere i muskler og ledd – du får også økt kroppsbevisthet, bedre holdning og mer overskudd i hverdagen.

Styrketrening er svært viktig del av et balansert treningsopplegg. En god kondisjonsøkt er godt for kropp og sjel, men skal du få maksimalt utbytte av treninga bør du kombinere dette med passende styrkeprogram.

Hvor lenge skal du trene?

Hvor lenge du skal trene avhenger av mange ting. Det du bør huske er at viljen og troen kan være urealistisk. Det er bedre å planlegge kortere økter og bli positivt overrasket enn å planlegge for stort og ikke strekke til. Husk at det alltid er bedre å trene litt enn ingenting. En god regel kan være å holde seg innenfor tidsrammen av en time om du kun trener styrke. Kombinerer du styrke og kondisjonstrening kan økten vare lenger, men husk at kvalititen på treningen er viktigere enn kvantiteten

Er det vanskelig å motivere seg er et godt råd å alliere seg med noen. Få med en venn og lag faste gode vaner/avtaler. Da skal de mere til før man blir overmannet av det kjennte fenomenet motivasjonssvikt. Alle vil ha god nytte av styrketrening. Utrente vil merke en motiverende økning på styrke de 2-3 første månedene av treningen. Eldre som er inaktive kan doble sin maksimale muskelsrtyrke på få måneder. Dette kan få stor betydning for hvordan eldre klarer seg i hverdagen. Husk det er aldri for sent å begynne med styrketrening.

Generelle tips:

Anbefalninger på hvordan du skal eller bør trene er uttalige. Der er defor viktig å være klar over at det som fungerer for en annen ikke nødvendigvis fungerer for deg. Din kropp er unik!

1. Velg funksjonelle øvelser:

For å oppnå best mulig resultat er det viktig å fokusere på funksjonelle øveler – det vil si øvelser som styrker de musklene du bruker i hverdagen, og som inkluderer flest muskelgrupper. Denne typen øvelser gir naurlig styrke, og gjør dessuten at du forbrenner mest mulig energi

Øvelsene bør være mest mulig lik kjente bevegelsesmønster du bruker i dagliglivet eller i idrett. Knebøy, benpress og roing er typiske funksjonelle øvelser. Disse øvelsene inkluderer flere ledd og krever mye energie og konsentrasjon

2.Tren flere muskler samtidig:

På veien mot en definert og sterk kropp, er første skritt for noen å gå ned i fettprosent- en kombinasjon av kondisjon og styre er det beste for dette.

Klassisk feil er at vi foksuserer for mye på de små muskelgruppene fordi det er her vi ønsker å stramme opp eller gå ned i vekt/mål. Vi liker at det tar akkurat på problemområdet, for da føler vi att reningen har effekt. Nitrening på en liten muskel i tro om at fettet blir mindre akkurat der, nei slik fungerer ikke kroppen.

For å få en strammere kropp, bruk øvelser som engasjerer mange muskelgrupper samtidig.

Trener du riktig vil du øke tykkelsen på muskelen, samtidig som forbrenning går opp= fettprosent ned = mer definerte kropp

3. Bruk tunge vekter og få repetisjoner:

Tunge vekter vil ikke medføre store klumpete muskler slik mange av oss jenter tror. Høye antall rep med lette vekter vil ikke gi lange slanke muskler¿Sistnevnte trening gir liten progresjon og liten effekt. For å stramme opp kroppen må vi gi musklene våre en støkk. Vi jenter har ikke anlegg for å bli veldig store, så det er ingen grunn til å ikke ta i! Husk muskler er ferskvare.Vi må kjenne at vi bruker musklene og presse den såpass at vi kun klarer 8 - 12 repitisjoner av hver øvelse. Legg på såpass at du ikke klarer mer en dette, ta en pause og ta 8-12 til. Med riktig teknik og ved å følger en fornuftig progresjon i treningen er risikoen for skader minimal.

Ha bra kvalitet på øktene, og ta deg skikkelig ut. Pass på at du får 2-3 dager hvile imellomhver gang du trener samme muskelgruppe, slik at musklene får restituert seg til neste økt. Harde øvelser der du kjenner at det tar og at det brenner i muskulatur er prisen du må betale for å få resultater.

Stå på alle sammen!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere