RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Sankthansaften tirsdag 23. juni blir det mange bål rundt Oslofjorden.
Sankthansaften tirsdag 23. juni blir det mange bål rundt Oslofjorden. Foto: Tor André Johannessen

Derfor feirer vi sankthans

Sankthans er fremdeles et høydepunkt for mange nordmenn, men det er ikke alle som vet hvorfor vi tenner bål den 23. juni.

Kulturhistoriker Ørnuld Hodne er ekspert på norsk folketro og kulturarv.

Sankthans, også kalt Jonsmesse, Jons vake eller Jonsok, har sin opprinnelse både i den kristne og den folkelige tradisjon. Navnene Jon og Hans er begge utledet av Johannes, og sankthansfeiringen er både en markering av døperen Johannes fødsel og en feiring av sommersolverv.

I Norge er sankthans i utgangspunktet en gammel folkelig tradisjon for å feire midtsommer, den tiden av året naturen var på sitt vakreste.

- På 400-tallet ble feiringen av Johannes lagt til 24. juni, og en av de viktigste grunnene for dette var at kirken så det som en mulighet for å fordrive og erstatte en gammel hedensk feiring, sier Ørnulf Hode, kulturhistoriker ved Universitetet i Oslo.

På denne måten ble sankthans en blanding av kirke og folkelig festtradisjon.

Les også: Sankthans-været svikter

Derfor brenner vi bål

- Ilden ble i gammel tid sett på som rensende og beskyttende, så man tente bål rett og slett for å beskytte seg mot onde makter. Og bålet var også et uttrykk for at naturkreftene var på sitt sterkeste på denne tiden, sier Hodne.

Bålbrenningen ble ofte kombinert med dans og sang. Sangene var viser som hadde gått i arv. Men på 1700-tallet ble motstanden mot denne bålskikken sterk ettersom kirken mente det var en overtroisk forestilling. 

Men båltradisjonen lever fortsatt i beste velgående. Utenfor Ålesund tenner de hvert år et av verdens største bål, i år var bålet 34 meter høyt.

Her kan du se det brenne på tre minutter, i en timelapsvideo.

I Oslo, og omegn, kan du blant annet feire sankthans på Folkemuseet, Sukkerbiten, Tjuvholmen, Høvikodden, Nordstrand bad, og ved Østensjøvannet og Hvervenbukta.

Osloby har oversikt over de ulike tidspunktene. 

Fridag for noen få

Bålfeiringen foregår gjerne til langt på natt, og det er nok mange som kunne tenkt seg en fridag dagen derpå, den 24.juni. For de ansatte i Sandefjord kommune er ikke dette ønsketenkning, her er blant andre rådhuset og biblioteket stengt.

Frem til 1990-tallet var ordningen med fri på sankthansdagen rotfestet i hele Vestfold, nå er det bare Sandefjord kommune som tviholder på tradisjonen.

Pyntet med løv og villblomster

Tradisjonen for å pynte i huset med med løv og villblomtser kommer også av ønsket om å ta i bruk kraften fra naturen. Hensikten skal ha vært å utnytte naturens grokraft, og å verne og velsigne huset.

Og sove med syv slag blomster under puten er en annen tradisjon.

- Syvtallet er jo et magisk tall, så ved å legge syv sorter blomster under puten før man la seg påkalte man overnaturlige makter. Dette gjorde man for å finne ut hvem man skulle gifte seg med, sier Hodne.

Dette kalles drømmespådom, og vi finner mye av det i norsk tradisjon, men kraften fra naturen var sterkest på sankthans.

En annen tradisjon var pilgrimsvandringer til hellige kilder, men dette ble det slutt på i løpet av 1800-tallet.

- Så det vi feirer i dag er, som du skjønner, resultatet av en lang prosess, sier Hodne.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere